Lykken er……når jeg får videreført til venner , uvenner, kjente og ukjente hvor fantastisk by Torino er. For en stund siden klikket det inn en beskjed til meg hvor det stod……
“Du får meg til å drømme om Torino, jeg kjenner godt Italia men har aldri vært i Torino”. ” Har du tid til en kaffekopp eller en lunsj sammen med meg” ? Det ble både kaffe, lunsj, middag, utforskning av byen, shopping og en tur på “landet”. Men kanskje vi skal begynne på begynnelsen….eller skal vi begynne i det helligste? For meg er denne kirken den vakreste i Torino, selv om jeg egentlig liker de som er enklest. Men første gang jeg kom inn døren her ble jeg bare stående stum å se og se. Bli med meg inn så skal jeg vise deg.
Ikke for det, jeg blir like stum hver eneste gang jeg kommer inn i denne kirken. Og er det noe rart at jeg blir sittende med alle pakkenellikene mine i et hjørne.
Mens jeg ser opp i kunstverkene i taket. Jeg har alltid vært betatt av takdekorasjoner. Aner du hvor slitsomt det er å stå med bøyd nakke mens du maler et tak ? Tenk deg disse a….som stod i timesvis, i dager, uker, måneder og år med bøyd nakke mens de malte disse fantastiske dekorasjonene.
På den andre siden av plassen ligger “kirken” til den berømte varme sjokoladen som ble oppfunnet her i Torino og som heter “Bicerin” Det er smeltet sjokolade med kaffe og melkeskum på toppen. Nå tenker du kanskje på “din” varme sjokolade, men den tror jeg du bare kan glemme når du får servert “Bicerin” Ikke for det…..den er kjempegod den også, men dette er noe heeeelt annet. Jeg vil heller kalle det for en luksusversjon av varm sjokolade, som får deg til å føle deg “hellig” mens du nyyyyyter den i denne lille kafeen hvor tiden har stått stille. Kanskje det er derfor Torino har “sneket” seg inn i mitt hjerte…fordi det er så mange steder og plasser hvor tiden har stått stille. Av og til tror jeg egentlig at jeg ble født for sent, jeg føler meg mere vel der tiden går sakte, langt vekk fra kaos for ikke å snakke om disse store kjøpesenterene som jeg “hater” inderlig. Ja, jeg gruer meg faktisk hvis vi skal på et kjøpesenter, jeg finner på alle slags mulige unnskyldninger for å slippe. Det eneste kjøpesenteret som jeg liker er Ikea ( men uten mannen min for da er vi alltid ganske sure på veien hjem….for han skjønner ikke hva jeg skal med enda en ny pute, en ny tallerken eller alt det andre som jeg får øye på og føler at jeg ikke kan leve uten !!! Og han har jo helt rett, men det kan jeg jo ikke liksom innrømme der og da ) På Ikea føler jeg meg faktisk litt “hjemme” blandt alle de nordiske navnene, kjøttbollene og pepperkakene. Ja jeg vokste faktisk opp på Ikea!!! Eller det er vel kanskje litt overdrevet, men jeg husker at vi dro ut på Slependen…..Duuuu heter det Slependen……Betyr det at man “sleper seg til enden”? Vel, det var iallefall der den første Ikea var…i underetasjen eller rettere sagt i kjelleren i en bygning. ( det er iallefall det jeg kan huske) Det festlighetene var da vi dro til vareutleveringen, det var morsommere enn å se Olsenbanden på kino. Noen prøvde på alle måter å “stappe” en treseters sofa inn i en Fiat 125 og måtte gi opp etter en times tid mens vi humret og lo inne i bilen vår…..helt til det var vår tur…..til å stappe en treseters sovesofa i en Lada ……som vi selfølgelig ikke klarte å “stappe” inn!!! Men på disse svære kjøpesenterene som blir bygget nå, finner du ALT bare du tar rulleteappene opp eller ned, til høyre eller til venstre med glitrende blinkende lys, støy, musikk, speilblanke gulvet og vegger, duft av stekt løk, pizza, kyllingvinger, duftende stearinlys mens overveldende svæææææære kanelboller ( som jeg aldri har skjønt hvordan kan bli så digre) bungner over på disken mens et lett oppskjørta smilende “vesen” bak disken nikker smilende mens det plukker seg i nesen….opssss…jeg tok jaggu meg feil der gitt, det var visst polering av pearsingen som henger i det ene nesebolet…som var på gang! Men jeg blir bare stående der å kope mens jeg lurer på om jeg skal spørre det oppskjørta “vesenet” med den nypolerte pearsingen, om kanelbolle”hemmeligheten”?
Men som sagt nå var vi ( heldigvis ) ikke på et kjøpesenter, men på dette koselige lille stedet.
Selv om det er lite er det utrolig mange artige detaljer å “studere”. Så ta deg god tid mens du nyter din “Bicerin” ( bitjerin )
Og skulle du få lyst på noen karameller, sukkertøy eller mandler som er dekket i alle verdens forskjellige farger….ja da har du kanskje kommet til det rette stedet ! Og du behøver ikke å ha gjennomgått et italiensk kurs for å spørre, for her snakker de engelsk, tysk og fransk…..ja, kanskje de kan litt japansk, russisk og kinesisk til og med, men det vet jeg faktisk ikke !
Dette er et sted hvor du treffer turister fra hele verden, det er nesten litt sånn at hvis du ikke har vært innom her….ja da har du ikke vært i Torino. Og hvis du tror at det er en “turistfelle” vet jeg faktisk ikke hva jeg skal svare deg. De holder på sine gamle tradisjoner her, det er koselig og det kommer ofte også de som bor fast i Torino, så jeg vil ikke akkurat kalle det for en turistfelle. Nei, jeg vil faktisk ta deg med hit, akkurat som jeg gjorde med Eva. Men for at du skal få smake på byens beste “Bicerin” tror jeg nesten at jeg tar deg med til et annet sted….hvor den er enda bedre…..etter min smak.
Her finner du ikke noen turister, her finner du bare de som bor eller jobber i Torino. Stedet er rent og pent selv om det mangler den antikke harmene, men for meg er dette et av de beste konditoriene i byen for ikke å snakke om “Biverin” Hvis den blir for mektig for deg bestiller du en “Marocchino” som ligner, den er bare litt mindre og det er mere kaffe i den…..slik at du skal få mere energi for at jeg kan hale deg videre til neste “skattekammer”. Jeg har ikke tall på hvor mange “hemmeligheter” det finnes i denne byen, til en hver smak.
Ved siden av kafeen ligger “kvikk salveren” eller hva det nå heter på norsk, her finner du alt som har med krydder og urter å gjøre. Og har du et problem så bare spør de bak disken for de vet råd….til nesten alt….hvis du tror på det, dem og urtene. Men selv om du ikke tror på det er det vært å stikke en tur innom her bare for å ta en titt, du kan jo kjøpe med deg litt krydder som du tar med deg hjem til Norge mens du står der å koper.
Det er så mye jeg ønsker å vise deg i Torino at du burde sette av et par dager av ferien din her, eller du kan komme en langhelg. Selv om det er få dager vil det virke som om du har vært borte lenger. Av og til skal det ikke mere til for å fylle “tanken” med ny energi. Det var iallefall det Eva sa til meg etter at hun kom hjem, for ikke å snakke om mannen hennes som ikke hadde sett kona så glad og fornøyd på lenge. Og jeg skal si hun strålte da jeg “satte” henne på flyet hjemmover til Norge.
En tusen takk til Eva som ble min “prøvekanin” på et av oppleggene som jeg nå arbeider med….å ta hånd om matfrelste og italiafrelste nordmenn som vil oppleve Torino og Piemonte, på det ekte italienske livet, med meg som er norsk men som egentlig er italiensk…..etter å ha bodd her i 30 år.
❤️
Hvis du vil se hvordan turen vår på landet ble kan du lese om det her :
«Le Langhe i Piemonte» med ostefylte løk
❤️
