Følg meg!

Grønnsakcurry, Curry di verdure

En diger gryte full av curry med sesongens grønnsaker.

Grønnsakcurry, Curry di verdure

Av og til smaker det skikkelig godt med curry, en curry med sesongens grønnsaker. Akkurat sterk nok, en smaksbombe som gjør at det blir glede rundt middagsbordet.

Det har nok rett det har klikket helt for meg siden det er så varmt her i Torino at man kan få heteslag bare ved å tenke ‘varm mat’ men hva gjør man når «helten» ( Maurizio ) ikke duger uten mat og drikke?
Da lager man en diger gryte med curry som man kan spise lunken i flere dager for å slippe å bry de grå hjernecellene et par dager!  Tro det eller ei det er nemmelig så varmt nå at det til og med er slitsomt å tenke, bare tanken å stå ved kjøkkenbenken får meg til å bli svett bak øra….gleder meg til høsten når jeg blir tørr bak øra!
Nå bor jeg heldigvis ikke midt i Torino med den rykende varme asfalten som gjør at det blir enda varmere. Jeg bor litt i utkanten, ca. 6-7 km fra sentrum ved Po elven.

Ser det ikke koselig ut? Hvordan vi endte her skal jeg fortelle deg når jeg er ferdig med å forklare oppskriften.
Hvis du ikke er innteresert i oppskriften skroller du fort nedover. Hvis du driter en lang marsj i meg og mitt, som jo er forståelig, stopper du å lese der det første hjerte dukker opp.

Denne gangen veide jeg dessverre ikke grønnsakene men jeg vil ikke tro at du ikke vil ha noen problemer. Jeg lagde alt fra bunnen, selv tomatsausen av solmodne tomater men det var egentlig fordi jeg hadde endel tomater i kjøleskapet som jeg måtte bli «kvitt» på et vis. Bruk en boks med tomater, det blir like godt for det.

Men….det er alltid et men…jeg brukte et ferdigblandet curry krydder som inneholder ingefær, chili, sort pepper, nellik, kummen, kanel, kurkuma og muskatnøtt. Det beste er selvsagt om du kjøper krydderene hele og lar de få ut all sin smak og aroma over varme i en tørr stekepanne for så å male de i en kjøkkenmaskin eller morter. Men man behøver ikke alltid å gjøre ting så kompliserte at man mister lysten og energien før man starter.

Grønnsakscurry :

  • 2 gulrøtter
  • 1 -2 stilk stangselleri
  • 1 -2 stor løk, gjerne rød
  • 1 -2 rød paprika
  • 1 aubergin
  • Aspargesbønner, en neve.
  • 1 -2 squash
  • 2 fedd hvitløk
  • 2 ss smør eller margarin
  • 1/4 dl jomfruoliven
  • 1 boks kokosmelk
  • 1 boks hakkede tomater
  • curry

Skjær gulrøttene, stangsellerien og løken i skiver og legg de i en stor gryte sammen med olivenoljen. La det surre i ca 5 min over middels varme.

Dytt grønnsakene litt mot kanten slik at du får en ledig plass i midten av gryten hvor du tilsetter smøret.

Hakk hvitløken og legg den bokstavelig talt midt i smørøyet. Smør og hvitløk gir en deilig smak og aroma. Pass på at hvitløken ikke brenner seg, da bli den bitter. Rør godt rundt.

Etter 2 min tilsetter du krydder.

Bland godt og la krydderene få direkte kontakt med varmen. Dette gjør at smakene og aromaer får utfolde seg.
Det blir ikke det samme om du tilsetter krydder etterpå i «sausen» Krydder trenger å bli «ristet» direkte på varme. Men pass på at du ikke steker krydderet siden smakene da blir «ødelagte» og «bitre».

Tilsett boksen med kokosmelk og la det stå å småputre i 10 minutter.

Nå kan du tilsette tomatene. Som sagt så brukte jeg friske tomater men det går like godt med hakkede tomater på boks eller glass.

La det koke i ca 10 minutter.
I mellomtiden skjærer du alle grønnsakene i biter. Ta skallet av på paprikaen med hjelp av en potetskreller. Jeg deler paprikaen opp der den har sine kratere/fordypninger, da blir det enklere å bli kvitt skallet. Det samme gjør jeg med auberginen men det gjør jeg like før jeg skal tilsette den i gryten, ellers blir den misfarget.

Tilsett paprika og squash ( hvis du synes at squashen på bildet er litt rar så har du helt rett, dette er nemlig en annen kvalitet som heter, ja hva søren var det de heter igjen da…..det blir mye surr når man alltid snakker italiensk og veldig sjelden norsk. Da står det til tider bom stille på begge språkene, bruk den squashen som du får tak i.
Men husk at den lysegrønne squashen er sommerversjonen og den mørkegrønne er vinterversjonen. Vær også oppmerksom på at det er de minste som er de beste og som inneholder mindre væske.

Rør godt før du tilsetter auberginen som du også har skrellet og skåret opp i omtrent like store biter som alle de andre grønnsakene.

Bland igjen før du tilsetter aspargesbønnene som du har renset og delt i to.

Bland det hele og la det stå å småputre med lokket på en halvtimes tid.

Det er som sagt greiest å rense og kutte grønnsakene på forhånd ( bortsett fra auberginen ) for at de blir kokt omtrent likt.

Vær obs på at jeg enda ikke har tilsatt salt siden jeg ikke vil at det skal bli en grønnsaksmos.

La det stå å småputre en halvtimes tid med lokk på før du tilsetter salt.
Etter at du har tilsatt salt vil du se at grønnsakene gir fra seg væske og som vil hjelpe sausen til å få den riktige konsistens. La det stå å småputre til grønnsakene er møre men ikke bløte og vasne.
Vær forsiktig når du rører, rør så lite som mulig siden grønnsakene nå vil ha lett for å mose seg opp. Etter ca 10 min smaker du om du trenger å tilsette mere salt.

Jeg serverte kokt ris ved siden av, basmatiris. Jeg tilsatte kurkuma og rosiner i vannet sammen med salt og når det kokte tilsatte jeg risen som jeg IKKE vasket. Jeg tok kjelen av platen mens risen fremdeles var ‘al dente’ siden den fortsatte å «koke» mens den kjølnet seg i dørslaget.
Rør rundt i risen for at den blir avkjølt så raskt som mulig uten å skylle den for at den skal beholde all aroma som basmatiris har.
Jeg hadde en del av curryen over i en liten gryte som jeg satte direkte på bordet sånn at den ikke var rykende varm når vi skulle spise. Risen hadde jeg over i en bolle.

Hvis jeg ikke tar feil har jeg allerede fortalt deg at italienere har vanskeligheter med å spise middag uten brød. Men hvis det er ris i bildet bruker de andre «hjelpemidler» Jeg pleier å bruke kniven min for å dytte maten over på gaffelen mens Maurizio bruker grissini.

Jeg brukte de grønnsakene som jeg allerede hadde handlet inn, bestem selv hvilken du vil bruke. Det er også kjempegodt å tilsette kikerter og vanlige grønne erter. Hvis du vil synes jeg at poteter også passer men da må du være ekstra forsiktig for at de ikke koker i stykker og moser seg opp.

Det som er så smart med å lage curry med bare grønnsaker er at du spiser den akkurat som den er den første dagen. Den andre dagen kan du forvandle tilsette kylling og den tredje dagen fisk og skalldyr. Det samme kan du gjøre om du skal ha selskap med mange forskjellige ønsker, noen vil å kjøtt, andre fisk og noen bare grønnsaker. Bruker du margarin istedenfor smør så blir den jo også vegansk vil jeg tro?

❤️

I går kveld var det så varmt at ingen av oss hadde noe særlig matlyst men den kom jaggu meg raskt etter den første biten. Jeg hadde dekket på ute på den lille balkongen siden kjøkkenet var like varmt som i badstua!
Vi gaflet i oss som om vi ikke skulle ha sett mat på en stund. Heldigvis hadde jeg laget masse så nå blir det curry hver bidige dag en stund.

Hvordan jeg endte opp i Torino? Det er Maurizio sin skyld, han ble flyttet til Torino av firmaet hvor han har jobbet i over tyve år og selvsagt ble jeg med på lasset, glad og fornøyd.
Vi hadde akkurat solgt restauranten i Liguria og jeg var klar for nye opplevelser. Hverken Maurizio og jeg kjente noe særlig til denne byen og de fleste rynket på nesen når de hørte at vi skulle bo her et par år.
Torino var nemlig kjent for å være en trist og grå industriby med lite eller ingen scarm. Det hadde liksom gått i glemmeboken at dette var Italias første hovedstaden og at det var her kongen av Italia hadde alle sine slott.

Torino blir for det meste husket som en typisk industriby med alle Fiat fabrikkene. De fleste fabrikkene er nå flyttet til steder hvor det er koster mindre å produsere og hvor lønningene er mye lavere.
Det mange ikke visste er at byen fikk en «ansiktsløfting» i sammenheng med olympiaden i 2006. Og i etterkant er mange gater og plasser blitt steng for biltrafikk. Sentrum er igjen blitt en elegant og aristokratisk by med sine mange historiske barer og kafeer. Det er en levelig by med kilometer av grønne parker langs elven Po. Og tar du deg en tur i åsen vil du tro at du er i svarteste skauen og ikke i en by.
Jeg kan faktisk sykle langs elven helt inn til sentrum uten å måtte ut i trafikken.

Men alt dette visste vi ikke da vi startet vår nye fremtid. Vi ante ikke hvor de forskjellige områdene lå, hvor det var best å lete etter en leilighet osv.
Maurizio startet i den nye stillingen mens jeg satt hjemme i Liguria og lette på nettet etter leiligheter til utleie. Det var faktisk som å lete etter en nål i høyet siden jeg ikke kjente byen. Det var flust med leiligheter til utleie men var de i nærheten til firmaet hvor Maurizio jobbet, var det lov å ha hund, var det noen steder å lufte Stella, var det i et hyggelig området?
Skjebnen hadde nok en finger med i spillet at vi endte opp akkurat her som vi bor nå selv om vi bor på «den gale siden av elva» og ikke oppe i åsen.
Da vi kom kjørende over broen fikk vi begge to en følelse av å høre hjemme. Og det som skulle bli maks to år er nå blitt til ti og hvem vet hvor mange til det blir før vi flytter tilbake til Liguria.
Så nå vet du hvorfor og hvordan jeg endte opp i Torino, en by som har tatt oss med storm selv om hjertet til Maurizio er i Liguria. De som er født ved havet vil alltid føle et slags savn, kanskje det er derfor vi endte opp ved elven, det har jo noe med vann å gjøre?
Mens mitt hjerte, mitt hjerte er nok i Norge. Noe som jeg merker mere og mere etter som årene går, det var jo også en av grunnene til at jeg startet bloggen min på norsk for å prøve å komme meg inn på det norske markede.
Noe som jeg trodde ville være enklere enn det er og har vært. Jeg har jobbet hardt og intenst i disse fem årene, jeg har hatt fantastiske flotte opplevelser med nye opplevelser og knyttet nye kjennskap men jeg har også hatt noen skikkelige nedturer. Men det er jo sånn livet mitt er, en evig reise på Berg og dalbane.

❤️

Bildegalleri

Klikk og nyt!

Fått med deg disse?

Baccalà con pomodori confit e patate

Klippfisk og poteter med et hint fra Italia

Polpette di verdure della Caroline – Carolines veggibuggi

Restemiddag med Veggibuggi.

«Confusione»

Hvordan kan jeg oversette dette ordet til norsk ? Kaos….hmmm…kaos er for meg et litt negativt ord, mens confusione er litt «koseligere, høfligere og mindre direkte» sammtidig som det er fullt av…..

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ved å bruke kommentarskjemaet, godtar du mine personvernregler.

Rull til toppen