Følg meg!

Framura, Liguria

Framura er ikke en by men mange små perler som ligger på et sølvkjede som går fra toppen av åsen direkte ned

Framura, mange små perler tredd på en sølvtrå. Og det flotteste er at du kan gå på denne tråden uten at du behøver å ta kølapp for å gå i gåsegang, noe som det er ofte i nabobyene, de fem byene eller Cinque terre som de heter på italiensk. Hvis du er ute etter steder hvor tiden har stått stille tror jeg faktisk at disse små stedene uten luksus  kan være noe for deg. 

Framura starter fra toppen av åsen og tråden går helt ned til den siste perlen som ligger i vannkanten og ved togstasjonen.

Trenger du litt gymnastikk kan du gå oppover «sølvtråden» til det øverste lille stedet som heter Costa. Mens hvis du heller vil kose deg og nyte utsikten uten hetetokter kan du ta bussen fra togstasjonen opp til Costa for så å gå nedover mens du trer perlene på tråden din.

Liguria er fantastisk flott på denne årstiden. Det er på denne tiden av året at alt har roet seg ned, turistene har enda ikke kommet og de faste innbyggerene sysler med seg og sitt mens de gjør seg klare for sommersesongen.

Temperaturen er perfekt for alle de mange turene som finnes i dette området. Du slipper til og med å gå i kø, og på de mange små stedene kan du sette deg ned og nyte en espresso eller et glass lokal hvitvin mens du nyter lyden fra den sildrende bekken som renner som en sølvtråden i perlekjedet. Nå lurer du kanskje hvor jeg startet turen? Da må jeg nesten innrømme at jeg startet på toppen, jeg hadde en avtale med turistsjefen i Framura som skulle vise meg rundt. Og siden jeg hadde med meg Stella på slep endte det med at jeg kjørte bil istedenfor å ta toget. Egentlig er det mye enklere å sette seg på toget fra Sestri Levante men siden jeg gjerne ville ta meg en tur i åsekanten med hunden min ble det til at jeg kjørte.

Klokken ti på ti svingte jeg inn på parkeringsplassen i Costa. Costa er altså den første og øverste perlen. Her ligger det et fantastisk tårn fra romertiden og det var akkurat her at jeg hadde avtalt å møte Enrico, som er turistsjefen. Dette tårnet som heter Carolingia (nesten som meg!) er stengt på vinterstid mens det holder åpent på søndager i sommerperioden og ved spesielle anledninger. Ellers kan du spørre på turistkontoret om det er mulig å gå opp alle de smale trange trappen for å høre historien om dette tårnet før du når toppen hvor du kan beundre denne flotte utsikten. På kalde, klare vinterdager kan du se Korsika og Elba i horisonten.

På motsatt side av inngangen til tårnet ligger kirken. Det er ikke mere enn 5-6 meter mellom disse to bygningene og selve historien om hvorfor og som Enrico fortalte meg var virkelig inntersant, så inntersant at han spurte om jeg hadde lyst til å ta en titt inne i kirken. Det var ikke nei i min munn selv om kirkedøren var lukket og låst. Ikke ante jeg at vi skulle gå inn bakveien, derfor fikk jeg også med meg bakrommet til kirken. Det er her presten skifter og har sine personlige ting.

Jeg oppdaget til og med at presten bruker Jiff som rengjøringen (jeg turte ikke å knipse bildet av den gamle utslagsvasken av marmor  med Jiff flasken på bakrommet selv om jeg hadde skikkelig lyst)

Kirken var virkelig pen med mange afreski og flotte malerier.

Ved inngangen stod denne hvor barna ble døpt før i tiden. Den er laget av kobber og rød marmor. Visste du at det finnes marmorgruver i dette området? De finner du på veien fra Framura til Bonnasola hvis du kjører bil. Før i tiden ble alle barna døpt i denne (hva heter det på norsk tro? Dåpkaret? Dåpfontene?)

Da vi hadde slukket lyset og låste kirkedøren etter oss begynte vi å gå nedover hovedgaten. Det et finnes bare en gate her så du vil nok ikke gå deg bort! 

Men først stoppet vi ved denne kassen. På lokket står det «Privat for bakeriet» og vet du hva som er inni når man løfter på lokket? Jo, brødposer til de faste innbyggerene som de har bestilt og som bakeren i Setta leverer hver morgen sånn at innbyggerene slipper å gå ned til den neste perlen som er på tråden. For turister kan det være artig at man må «fly» ned til neste «by» for ferskt brød mens for de som bor her kan det bli litt for artig i lengden.

Du må også vite at italienere vil ha ferske rundstykker hver dag og som forsvinner til lunsj og middag. Mange vil omtrent nekte å spise hvis det ikke står brød på bordet…litt sånn som poteter for Ola Nordmann. Kanskje jeg skal ringe og bestille brød hos bakeren i Setta neste gang jeg skal på disse kanter? Det må være noe av det koseligste jeg kan tenke meg å hente brødposen min i denne kassen. Her har tiden stått stille.

Setta er litt større enn Costa, her er det faktisk flere veier og smug selv om du kan telle de på en hånd.

Her finner du som sagt bakeren i Framura, kolonialen og en delikatesseforretning. Jeg tror at den delikatesseforretninger må være helt utrolig siden Enrico fikk stjerner i øynene mens han viste meg hvor den var og fortalte at der inne banker det hjertevarme over gryter og kar som blir forvandlet til gode tradisjonelle retter fra Liguria. Dessverre var den stengt for ferie. I rennestenen ved siden av butikken sildret kildevannet som kommer  fra Costa og som renner nedover mellom de andre små perlene helt den renner ut i havet.

I Framura er det nok aldri mangel på vann med disse bekkene som renner gjennom de små stedene og som gjør at det er enklere å dyrke i de frodige grønnsakshagen og i olivenlundene.

Lyden av rennende vann som bakgrunnsmusikk under denne turen ga meg en god ro, selvsagt hadde den strålende solen som skinte fra en blå himmel, en finger med i spillet. For ikke å snakke om denne utsikten som fulgte oss hele dagen.

Ferden vår fortsatte til Anzo, det var her de aristokrate bodde, det kan du faktisk se når du beundrer husene og fasadene og vakttårnet som er helt forskjellige i forhold til de andre bygningene.

«Vanlige» folk turte omtrent ikke å gå forbi her i sine vanlige klær siden de ikke følte seg fine nok. De høye herrene hadde direkte tilgang til havet med private trapper som snodde seg nedover i eiendommene. Det er en av grunnene til det har tatt sin tid å bygge promonaden langs havet siden de ikke ville gi slipp på noen meter av sine store eiendommer. Hvis du ser nøye etter mens du går mot de to strendene som ligger i enden av promonaden, vil du se at det er noen hageporter med hengelås som går mot privat eiendom. Før promenaden ble bygget hadde artistokratene direkte adgang til havet fra eiendommen sine uten å bli forstyrret. De slipper fremdeles å måtte gå rundt togstasjonen og under togbanen for å nå havet, som vanlig folk, siden de fremdeles har sine private hageporter.

Tiden gikk så alt for fort, jeg kunne godt tenkt meg å rusle litt lenger omkring på disse små stedene, men det nærmest seg lunsjtider da skoleklokken ringte. Ja, for tro det eller ei, lunsjen fikk vi servert i barneskolen. Denne barneskolen er nå blitt omgjort til hostel. Derfor har Framura også et fantastisk tilbud for alle lommerbøker fra enkelt til esklusivt. Solen skinte og det var vår i luften da vi satte oss ned på terassen hvor vi ble servert den tradisjonelle retten som presangterer dette området. Trofie al pesto, små pastaskruer laget av mel og vann som blir blandet med pesto laget av basilikum, parmasan, pecorino, hvitløk, pinjekjerner og selvsagt den lokale delikate olivenoljen.

Gjett om jeg koste meg der jeg satt mens jeg følte meg som om jeg var på ferie og hadde jeg hatt litt mere tid på meg så hadde jeg tatt meg en høneblund i en av disse fluktstolene.

Alle gode ting tar en ende og det gjorde også denne turen men før jeg kjørte videre fortalte Enrico meg om en slakter som lagde de mest fantastiske italienske pølsene, «Salsiccia» som vi kaller det på italiensk. Og siden jeg alltid er på jakt etter små og gode produsenter med ekte smaker, kunne jeg ikke gå glipp av denne slakteren som også skulle vise seg litt av en personlighet. Hvis du skifter det litt kjølige «panseret» som vi nordmenn noen ganger har, til et stort høffelig smil kommer du alltid i kontakt med nye personer.  Sammtidig oppdager du nye steder og ting. Besøket hos slakteren skal jeg fortelle deg om senere, med på kjøpet får du også oppskriften på det jeg lagde av de fantastiske gode italienske pølsene som han lager. 

Tips:

Det går en sykkelsti gjennom den gamle nedlagte jernbanen til Bonnasola og videre til Levanto. Du kan leie sykler ved jernbanestasjonen i Framura. I Bonnasola er det en stor flott sandstrand hvis du foretrekker sand istedenfor klipper og stenstrender. I Levanto er det mange flotte butikker hvis du skulle få lyst på litt shopping, samt barer, restauranter og ekslusive hoteller. Herfra kan du ta båt til Cinque terre. Personlig foretrekker jeg å beundre de 5 små byene via sjøveien istedenfor å gå gåsegang blant en haug turister. Kommer du hit på denne årstiden tror jeg nesten at jeg hadde rådet deg til å leie en bil. Været kan jo selvfølgelig slå seg vrang og som du ser så går ikke bussen så ofte nå på vinterstid, det er også lettere å komme seg frem til de mange stedene som er verdt et besøk innover i landet, som du når enten ved å gå, sykle eller kjøre. Du kan også ta deg en tur til Genova eller til Chiavari hvir du slipper å bli søkkvåt under arkadene. 

Hvis du vil lese mere om Framura kan du ta en titt på min favorittrestaurant som ligger nede ved havet. Men undersøk alltid på forhånd om den er åpen siden den kan være stengt i vinterperioden eller stapfull når det er sol og sommer. 

Framura i Liguria

Mens vil du vil lese mere om Framura, slakteren og hva jeg lagde av salsicciaen hans så kan du lese om det til uken. Selvsagt hvis du har tid og lyst. 

 

Bildegalleri

Klikk og nyt!

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

8 hendelser på “Framura, Liguria”

  1. Odny Marit Struksnes

    Herlig reisebrev Caroline. Får bare lyst å dra med en gang👍. Italia er og blir favoritt -fereielandet for meg🌷🌷🌷. Mvh Odny Marit Struksnes

    1. Hei Odny,
      Tusen takk for hyggelig tilbakemelding ❤ Ja, det er lett å forelske seg i Italia med sin utrolig varierende natur. 😊

  2. Mona Eeg-Nielsen

    Fantastisk å følge deg på din tur i Liguria i tekst og bilder, Caroline💗Jeg kan ser at du stortrives der du er, og formidler det på en fin måte.
    Du var så nær når du lurte på hvordan «døpefont» ble skrevet😊Klem fra Mona😚

  3. Merete Kosberg

    Igjen, Caroline:Du er en super formidler, både med tekst og bilder! Virkelig noen paradisiske perler!

  4. Berit Strømme

    Hei! Fantastisk å lese artiklene dine og se bildene. Wow! En glede. Hilsen Berit Strømme.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ved å bruke kommentarskjemaet, godtar du mine personvernregler.

Rull til toppen