På en og samme dag fikk jeg besøke to forskjellige flotte slott på en helt spesiell måte.
Jeg var invitert på en konferanse som ble holdt på slottet Castello di Grinzane Cavour.
Temaet var mat, vin og turisme. Journalister, restauranteiere, hotelleiere, forfattere, vinprodusenter og turistkontorer holdt foredrag om turisme, hva man kan tilby og hvordan man kan prøve å flytte de største turistflokkene jevn ut over hele året.
Siden Piemonte har så mye å by på er det alltid den riktige perioden å ferier her. Er det hetende varmt om sommeren tar du deg en dukkert i et badebasseng og avkjøler deg i vinkjellerene hos vinprodusentene.
Om kvelden nyter du en god middag på terassen med sisikene som spiller sommerens bakgrunnsmusikk mens du blir servert de typiske rettene fra Piemonte.
Er det vinter så er det fascinerende å se alle vinternyansene i de mange dalene hvor druerankene har gått i hi.
Vinprodusentene inviterer deg kanskje inn i stuen hvor det er godt og varmt mens du smaker på de forskjellige vinene som han produserer.
Mange steder blir du servert noe å knaske på sammen med vinen. Vanligvis pleier det å være grissini og hasselnøtter, men noen ganger kan du være så heldig at du blir servert et fat med salami, salame cotto ( kokt salami, en spesialtitet fra Piemonte) ost og brød.
Etterpå tar du deg kanskje en tur til en av de mange små og noe større byene som ligger på rad tett i tett på toppene av åsene eller dypt ned i dalene.
De små byene kan være ganske øde om vinteren, alle turistene har reist hjem til sitt men det er nå du får oppleve det ekte Italia.
Stikk innom en bar for en kaffe eller et glass vin, sett deg ved et av borden og se deg rundt. Hør på språket, det gjør ikke noe om du ikke skjønner hva de sier, det er klangen, tonefallet, fektning av hender og armer og ansiktsutrykk som forteller deg alt det du trenger å vite.
Nyt det landelig stille livet og selvfølgelig velger du den litt eldre lille baren med noen bord og et TV og ikke de nymoderne polerte stedene! Skulle det være fotballkamp så dra tilbake til den samme baren og ta deg en espresso og grappa. Her må du bare glemme de fancy cocktailene, du vil ikke savne dem heller mens alle på baren lever seg inn i fotballkampen på TV. Jeg kan ikke beskrive hvor fascinerende det er å være tilskuer til disse “teateropptredene”
Eller ta deg en tur for middag på en restaurant hvor peisen knitrer i hjørnet mens du blir servert Polenta con cingiale ( Maisgrøt med en slags lapskaus av villsvin) Kansje er det til og med den riktige kvelden for å smake på en Barolo?
Så var det våren…..åååå…den herlige våren. Når naturen våkner til liv igjen med knoppene som spretter og fyller trærne med sine vakreste delikate farger som en hylleste til naturen etter en grå vinter med jordfarger.
Fuglene kvitrer som en hylleste til solen som begynner å varme. De er flittige opptatt i å få istand redene sine etter den kalde vinteren og de må være klare for å ta imot den nye generasjonen. Det samme gjør egentlig også de fastboende, for å ta imot de nye turistene.
Ta deg en tur på matmarkede hvor det begynner å yre av liv både av folk, smaker, dufter og farger.
Hvis solen skinner kan du være så heldig at du kan nyte lunsjen ute på terassen eller på fortauet foran et Enoteca (vinbar) Har du bestemt deg for en tur i vinmarkene så ta endelig på deg gummistøvler.
Om ettermiddagen tar du deg en tur til en vinprodusent eller hvorfor ikke til en osteprodusent hvor du kan komme inn i kongens ostekjeller. Om kvelden spiser du middag på den koselige restauranten med bålet som knitret i peisen, siden det kan være ganske kjølig om kvelden. Rettene er sikkert blitt fornyet med vårens skattekammer.
Kanskje du blir servert syltynne skiver av rått oksekjøtt som er dekket med tynne skiver av artiskokkhjerter og noen flak parmasan. Ved siden av blir du servert sitronbåter, olivenolje, salt og pepper. Hvis de da ikke allerede har hatt det over retten.
Som primo blir du kanskje servert risotto med vårens urter og asparges. Til secondo… ( hovedrett) orker du virkelig det?
Vinflasken begynner også å bli tom og magen din ganske full men du vil ikke gå glipp av desserten. Derfor blir det til at du hopper over hovedretten og går direkte til desserten som er smaker fra Piemonte. Panna cotta, hasselnøttkakenog bunet som er en sjokolade og mandelmakroner karamellpudding.
Behøver jeg å fortelle deg hvordan det er her om høsten ?
Høsten med sin eksplosjon av farger. Når solen begynner å gå ned i solnedgangen og med sine siste stråler farger alle høstfargene som om det skulle vært brann.
Vinprodusentene jobber iherdig både på markene, i vinkjellerene, på kontoret og for å ta imot turister som kommer for å smake på druenes skattekammer. Det er fremdeles varmt i luften og du kan sitte ute til langt på kvelden.
Mange vinprodusenter arrangere middag i vinrankene. Da blir langbordet dekket mellom vinrankene for å nyte mat og vin med latter og sang. Vinprodusenten sitter stolt på enden av bordet, litt rød på kinnen og nesen forteller deg om de forskjellige vinene som blir skjenket i glassene til de forskjellige rettene som blir servert og som dufter av gull og grønne skoger som betyr at det er tiden for de hvite trøfflene.
Vel, har du nå noen god unnskydning for ikke å komme hit til Piemonte også utenfor turistsesongen? Nei, det tror jeg faktisk ikke og hvis værgudene skulle slå seg helt vrange så kan du ta deg en tur til Torino.
Der kan du gå gatelangs uten å bli våt siden det er 18 km med arkader. Og hvis du vil så tar jeg deg gjerne med på en bytur i mine fotspor hvor det blir noe å smake på mens vi stikker innom steder som ligger mitt hjerte nært.
Alt dette var mine tanker under denne konferansen. Men først går jeg litt tilbake.
Jeg startet hjemmefra ved 8 tiden og kjørte humpende avgårde med min lille sølvfargede Panda med N bakpå. Mange lurer på hva den N’en står for! Da pleier jeg å svare “Nasello”, en fisk som er en slektning av den norske torsken litt sånn som jeg er! Det kan gå ganske fort på motorveien mens på de smale små veiene er jeg “ensom mann med hatt” som betyr at du bør holde deg langt unna siden jeg kjører så sakte som om hjulene mine skulle vært av tyggegummi som klistrer seg fast i veien.
Mens jeg “suste” avgårde kjørte jeg selvsagt feil og landet på disse små svingete veier hvor det var jordbruk så langt jeg kunne se. Derfor kom jeg for sent til det første foredraget selv om jeg hastet opp bakken mot slottet.
Jeg fant ikke noen ledig parkeringsplass derfor parkerte jeg bilen i veikanten…i stekende sol, bilen ble derfor forvandlet til badstue etter at den hadde stått der i 6 timer. I Slottsparken hadde de begynt å rigge opp bord, stoler og benker.
Vinglassene stod klare på bordet for å bli fylt med vin fra lokale vinprodusenter.
Etter det andre foredraget som ble holdt, blant annet av gründeren for Eataly, Oscar Farinetti , var det tid for lunsj. Og for en lunsj som var blitt dekket opp!
..Bare synd at jeg er på slankekur tenkte jeg mens jeg dro opp matboksen min fra posen som jeg hadde tatt med meg.
Jeg hadde kokt et par fennikler med krydder og salt før jeg reiste hjemmefra. Hvordan de smakte? … de smakte helt jævlig og var alt for salte. Væsken hadde rent ut av matboksen, i posen lå det en brunaktig væske som bestikket svømte i og den hvite servietten som en gang var hvit så ikke noe særlig pen ut. Det hele så ikke noe særlig innbydende ut! Men når man først er på slankekur må man jo lide!
Så der satt jeg med min dryppende matboks med noen alt for salte slappe grønnsaker. Dette mens alle de andre nøt de små delikate rettene som forsvant i strømmer av vin mens jeg tvang ned de vasne fenniklene sammen med et glass vann! Men det var jo ikke dette jeg skulle fortelle deg om. Det var jo selve konferansen og slottet som var temaet.
Konferansen var veldig inntersant med innspill fra eksperter i forskjellige områder som hadde med turisme og kominaksjon å gjøre. Jeg fikk mye å tenke på, nye ideer, nye steder som jeg ikke kjente fra før, produsenter og journalister. Ja, jeg traff til og med en ginprodusent. Visste du at det blir produsert gin i Piemonte?
Selvfølgelig ble konferansene holdt inne på selve slottet i de mange salene,
Et vakkert slott med mange saler hvor konferansene ble holdt.
Inne på selve slottet er det også en liten bakgård med border, en liten bar og en veldig god restaurant som desverre var stengt. Kaffen tok jeg på bordet foran vinduet med utsikt over druerankene som fylte dalene som lå rundt slottet.
Francesca, venninnen min hadde bestilt omvisning på slottet i Serralunga d’Alba. Men det skal jeg fortelle deg om neste gang. Ikke gå glipp av det for det var som å komme rett inn i et eventyr med en guide som fikk oss til å leve oss inn i historiene som han fortalte med en iver og glede som man ikke treffer på daglig. Han tok oss med inn på rom hvor man ellers ikke kommer inn….eller ned for den slags skyld!
❤
Hei!
Den neste fortellingen din om slottet gleder jeg meg til. Elsker slike gamle slott og bygninger. Det ligger så mye historie i veggene.
DEN lunchen så bare helt nydelig ut. Standhaftig og flink var du som spiste dine fennikler :). Jeg hadde ikke klart og styre unna de lekre rettene :).
Lotte bilder har du også tatt denne gangen.
Fortsatt god helg!
Wenche