Når gradestokken begynner å klatre over tredve grader trekker italienerene stolene sine inn i  skyggen og noen av damene begynner å vifte bort varmen med viftene sine som de har i vesken, mens andre trekker inn bak husets fire vegger. Det er en skikkelig varm september i år her i Italia.

Er det snakk om de eldre husene av mur med tykke vegger kan det faktisk være kjølig og deilig selv inne på kjøkkenet. Det er da de begynner å lage hjemmelaget pasta som de skal ha til en sen middag når den værste varmen har gitt seg.

Italierene kan omtrent ikke leve uten et pastamåltid om dagen, litt sånn som Ola nordmanns forhold til poteter hvis du skjønner hva jeg mener. Og siden det går mye fortere å koke fersk pasta så kan det være det løsningen for at ingen skal bli sittende litt surmulende rundt bordet med et drømmende pastablikk.
Ikke tar det lange tiden å lage det heller. Hvor tynne eller brede du vil ha pastaen bestemmer du selv akkurat sånn som jeg gjorde da jeg lagde en mellomting av Taglierini ( den syltynne versjonen ) og Tagliatelle ( som er bredere) .

Hvordan det gikk med min? Jo, det endte som sagt med at det ble min egen variant som var midt mellom begge to. Det heter seg jo at den gyldne middelveien er den perfekte!
Om mine egentlig var perfekte er en annen sak, de smakte iallefall kjempegodt med  soppen som Maurizio og jeg hadde plukket i skogen mens den friske duggen fremdeles lå over dalen.

Nå som høsten står utenfor dørterskelen kan det kanskje være koselig å stelle og styre litt ved kjøkkenbenken med å prøve seg på hjemmelaget pasta. Jeg tror at du vil bli overrasket over hvor enkelt det egentlig er.
Det er ekstra gøy å invitere venner eller familie hjem for å lage pastaen sammen. Mens pastaen hviler tar dere en aperitiff og lager pastasausen. Det finnes ikke noe morsommere og hyggeligere enn å lage maten sammen. Da blir isen brutt med en gang.
Og skulle det gå galt så har du kjøpt en pakke med ferdiglaget pasta som kan redde kvelden og middagen.

• 120 gr, hvetemel 00
• 3 eggeplommer
• 1/2 ts salt

Hell melet direkte på bordet eller i en bolle. Lag en grop i melhaugen hvor du tilsetter eggeplommene og salt.

Ha hvetemel og litt vann stå innenfor rekkevidde hvis du skulle ha behov for det. Det er nemmelig vannskelig å gi eksakte menger siden det er avhengig av størrelsen på eggene. Begynn å vispe eggene med en gaffel når  eggene har blandet seg legger du  den venstre håndflaten rundt melet mens du dytter melet litt etter hvert ned i gropen til  eggblandingen. Pass på at ikke det danner seg en liten “sprekk” i melet hvor eggeblandingen siver ut. Men skulle det gjøre det så er det ikke så farlig, du greier dette. Hvis du synes at det er for tørt tilsetter du en skvett med vann, det samme gjør du med mel hvis du synes at deigen er klissete. Deigen skal være ganske hard, den mykner opp etter at den har fått hvilt minst en halvtimestid på benken. Legg den i plastfolie eller i en plastpose mens den hviler.

Dryss mel på bordet før du begynner å kjevle ut deigen. Kjevl den så tynn du kan, dette er eggpasta som vil “vokse seg tykkere” når den er kokt. Det er nå viktig at du ikke knar deigen igjen ellers vil den bli “stressa” og være lite samarbeidsvillig siden den bare vil krympe igjen mens du prøver å kjevle den ut. Skulle du være så uheldig å ha glemt deg bort og begynt å kna den pakker du den bare inn igjen i plastfolien og lar den hvile en ti minutters tid.

Når du synes at den er tynn nok eller at du ikke får den tynnere strør du rikelig med mel på toppen og bretter deigen sammen. Skjær pastaen akkurat like tynt eller tykt som du vil ha den. Her er det du som er sjefen og pastakokken.

Når den er ferdig må du strø rikelig med mel på bordet mens du rister de løs fra hverandre og passer på at de ikke klistrer seg til hverandre. skal du ikke bruke dem med en gang kan du enten henge dem over kosteskaftet eller legge dem på brett med stor mellomrom sånn at de tørker uten å bli forvandlet til en sammenhengende pastaklump.

Jeg hadde allerede laget ferdig pastasausen, derfor kokte jeg pastaen med en gang. Det tar ikke mere enn noen få minutter før de er ferdigkokte, prøvesmak deg frem om hvir har eller bløt du vil ha pastaen. Husk for all del å salte kokevannet. Bruk gjerne en stor gryte og fyll den med vann sånn at det ikke blir trangt om saligheten mens pastaen koker.

Som sagt hadde jeg allerde laget en hvit pastasaus av den ferske steinsoppen som vi hadde funnet. Denne versjonen heter ” in bianco ” som betyr at det ikke er tomat i sausen, men heller ikke fløte eller noe lignende.

Er du så heldig å ha en pastamaskin så ruller du ut pastaen istedenfor å kjevle den ut. Da går det unna på en fei, og du kan få den så tynn som du vil.

Når man snakker om “bianco” i Italia så betyr det gjerne at det er forbredt på en enklere måte uten så mange ingredienter og at man har få ingredienter. Det heter også at man spiser ” in bianco ” når man skal begynne å spise igjen etter at man har vært syk og ikke har hverken lyst på mat eller tåler mektige retter. Det heter også at man har hatt en natt “in bianco” hvis man har ligget og vridd deg i sengen hele natten uten at man har fått blund på øyet.

Så det er kanskje ikke så rart at jeg var ordentlig nysgjerrig da vi skulle ut å spise pizza in bianco med blomkål, dill og Løyrom. Jeg så for meg en tjukk litt seig pizzabunn med masse hvit saus allá fiskeboller i hvit saus, toppet med rogn som sikkert minnet om smaken på tran. Ikke særlig innbydende akkurat! Derfor må jeg innrømme at jeg nok var litt bekymret mens vi gikk inn av døren på Teatro i Oslo for noen år siden.
Det er ikke hver dag at man slenger seg ned i røde fløyelssofaer og bestiller hvit pizza.

Man kan jo ikke akkurat ligge og spise en sånn pizza mens den hvite sausen renner nedover kjakene og slurpe i seg vin tenke jeg mens vi bestilte. Overraskelsen var derfor stor da vi ble servert en tynn sprø pizza med et tynt lag av noe hvitt med små delikate topper av løyrogn her og der.

Du skulle bare ha sett meg der jeg halvt lå i sofaen og nøt den hvite pizzaen etter at den hadde fått noen dråper med ferskpresset sitronsaft på toppen som vi “skyllte ned med

Vi bestilte også rød pizza med trøffelsalami, sopp, rucola og syltet tomat som vi delte.

Snakk om det var fantastiske smaksopplevelser a? Og mine favoritter ble de hvite pizzaene. Både den med løyrogn og den med blåmuggost og plommer var bare helt knæsj. Så nå er jeg klar til å reise tilbake til Italia og prøvebakesmake hvit pizza som jeg skal ta med til naboene mine for prøvesmaking før jeg legger ut oppskriften her i bloggen min…så følg med. I mellomtiden kan du jo alltids ta deg en tur på Teatro for å prøve du også.

❤