Når alt står stille er man nødt til å tenke nytt, derfor pakket jeg snippsekken min for at deltagerne skulle få bli med på en blåtur. Blåturen med matkurs gikk til Ferrarotti, en norskeid vingård i nærheten av Cuneo. https://www.ferrarotti.net

Dette området ligger litt utenfor den store turiststrømmen, her får du oppleve den italienske hverdagen.
Vingården til Anne og Geir ligger på toppen av en ås med fantastisk utsikt over vinmarker med alpene som kulisser så langt øyet kan se.

På gården er det tre leiligheter og to dobbeltrom som Anne og Geir leier ut. Alle med den vakreste utsikten du kan drømme om, du kan til og med starte dagen med en fiken som du kan plukke direkte fra treet når du åpner vinduet.

Om du er på jakt etter et sted i Italia for å senke skuldrene mens du nipper til et glass vin, så tror jeg nesten at Ferrarotti er akkurat det stedet du har lett etter.
Sammen med Anne og Geir hadde vi planlagt et italiensk matkurs med direktesending fra kjøkkenet deres. Det skulle vise seg at det til slutt ble en winedinner siden Hilde. Hilde Storm-Nielsen som er selve «VinDronningen» i Bourgogne tok oss med på en vinsmaking om franske viner som jeg var så heldig å få smake.
Patrick Pestre, Savigny-lès-Beaune, “Les Vermottes, Hvit Patrick Pestre, Ladoix, Rød Cremant de Bourgogne AOC, Paul Chollet, Blanc de Noirs Brut.

En herlig opplevelse med tre nasjoner hånd i hånd. Italia, Frankrike og Norge.

Etter at jeg hadde handlet inn alt det som jeg trengte til matkurset satte jeg meg i bilen og kjørte avgårde. Det er et stykke å kjøre fra der jeg bor men hva gjør det når man gleder seg som en liten unge med sommerfugler i magen?
Værgudene var ikke akkurat i godt humør med de store tunge og mørke skyene som hang i horisonten. Denne gangen hjalp det ikke heller at jeg tok en trall ‘Sol ute, sol inne, sol i hjertet sol i sinnet….åååååå som det skinner!

Da jeg svingte av fra veien og inn på en liten landevei pøste det ned. Jeg hadde sett det hele for meg i strålende sol ved at jeg kunne nyte stillheten, roen og alle de flotte fargene som jeg skulle fange med fotografiapparatet mitt.
Men den gang ei, derfor ble det heller ikke så mange bilder denne gangen. Men hvis du går inn på siden til Ferrarotti vil du se hvor flott stedet ligger til.
Jeg forelsket meg i et bilde som Anne hadde lagt ut på siden deres på Facebook, bildet av huset som er dekket med villsvin. Heldigvis fikk jeg oppleve den vakre fasaden da solen brøytet seg frem mellom skyene for å se hva som foregikk på gården.
Korrektur: huset er dekket av villvin og ikke ville svin ( sånn kan det gå når man begynner å bli rusten på morsmålet)

Etter at vi hadde småpratet og lagt slagplaner om hvordan vi skulle arrangere kurset begynte jeg å ta frem alle matvarene og dele de inn i de forskjellige gruppene ( akkurat som deltagerene hadde fått beskjed om)

Siden vi lager akkurat de samme rettene og starter likt så gjør jeg akkurat det samme som deltagerene gjør, på denne måten blir det enklere både for de og for meg å holde orden på alt mens jeg filmer på direkten hva jeg gjør og hvordan vi sammen går frem.

Kveldens meny var altså en tradisjonell italiensk middag for fire.

Vi startet med en typisk rett fra Liguria, ‘Pasta al pesto con patate e fagiolini’ som er Spaghetti med basilikumpesto fra Genova servert med poteter og grønne aspargesbønner.

Til hovedrett lagde vi kyllinglår med friske urter, pinjekjerner, tørket steinsopp, oliven og poteter. Dette er en rett som får alle til å smelte som smør i solen. Kanskje det er derfor solen tittet frem etter en stund?

Til dessert bakte vi den tradisjonelle mørdeigskaken som alle italienere elsker.
Det kan faktisk være ganske risikabelt å servere italienere denne kaken siden den omtrent er som ‘mors kjøttkaker’. Derfor kan det være ganske risikabelt om kaken din er bedre enn svigermors, det kan faktisk ende med et italiensk familiedrama, som i og for seg er en opplevelse.
Men om opplevelsen er verdt det, nei det er en annen sak siden det ikke alltid er en enkel sak å takle en italiensk svigemor!

Som sagt så tittet solen frem etter en liten stund og da var det bare å forte seg ut kjøkkendøren for å knipse noen bilder før vi skulle sette oss til bords.

Jeg storkoste meg mens skravla gikk og jeg hadde helt glemt tid og sted da det var på tide å tenke på hjemreisen.
Solen hadde tatt farvel og det var ganske sent da jeg satte meg i bilen for å kjøre tilbake. Jeg møtte på et villsvin og et dådyr langs landeveien og det var ikke en levende sjel å se i noen av de små landsbyene som jeg kjørte gjennom før jeg svingt inn på motorveien.

‘Merkelig at det ikke var noen som var ute å kjørte’ tenkte jeg mens jeg kontrollerte klokken. Hmmm…den var jo ikke mere enn 22.30. Da gikk et lys opp for meg…klokken var altså over klokken ti!!!
Det var portforbud fra 22-05!!!
Jeg fikk helt hjertebank og vondt i magen mens svettetoktene begynte å våkne. Ikke kunne jeg kjøre tilbake heller siden jeg var et stykke på vei, dette var første gangen på over et år at jeg ikke fulgte reglene på en prikk.
Jeg slo av radioen, rettet meg opp i setet og satte gassen i bånn da jeg endelig var kommet ut på motorveien uten at noen hadde stoppet meg.
Jeg hadde motorveien helt for meg selv, den eneste bilen som var ute å kjørte var min!!!
Heldigvis gikk det greit og jeg klarte å komme meg hjem før klokken slo sine tolv slag….akkurat som Askepott.

❤️