Ved havet blir du levende, du lærer å leve havets følelser, den stille rolige, men også når den kommer med sitt voldsomme følelsutbrydd som nesten river deg over. Kanskje det er derfor….
De som er født ved havet føler at de mangler en del av seg selv hvis de flytter vekk fra havet. Jeg hadde aldri trodd at dette skulle skje med Maurizio, som nesten aldri dro eller drar på stranden…..men han sier at han vet at det er der og kjenner at det er der, når vi er hjemme i Lavagna. Og det er ikke så rart tenker jeg når jeg kommer hit.
I dag var det så klart at du kan se hele fjellkjeden i bakgrunnen, den går fra Italia til Frankrike. Det er helt utrolig at dette er samme stedet som du fikk se i går….og det er faktisk dagen etter. Er det ikke fantastisk hvordan hele verden forandrer seg på et blunk ?
En flottere start på en søndag før du skal sette deg til bords for søndagslunsjen….kanskje med fersk fisk, skal du lete lenge etter. Men selv om du ikke får noe på kroken har du fått med deg dette mirakelet som naturen gir…….og det er gratis!
I dag dro jeg tilbake til “Cavi Borgo” som ligger midt mellom Lavagna og Sestri Levante” En Lilliputtby med flotte sandstender, litt fult om sommeren men flott om våren, høsten og om vinteren. Her kan du kaste deg uti havet for en leksjon med aquagym nesten hele året rundt. Er du tøff og stuper utti i Desember kan du gjøre som jeg gjør….hyle høyt mens du kjemper deg gjennom bølgene. Disse øyeblikkene er den eneste muligheten for å kunne skrike ut i full hals uten at noen ser merkelig eller redd på deg og ringer etter sykebilen eller politiet!
Fra Cavi Borgo er det lettere for meg å vise deg de lange strendene som Lavagna har. Her kan du altså gå å vasse til Lavagna, på denne årstiden får du med deg en naturlig gratis “kneip” på kjøpet og en “pedicure” med de små rullesteinene tar seg av fotsålen.
Hvis du snur deg den andre veien ser du Sestri Levante. Det var ganske tidlig på morgenen så derfor ligger denne lille bukten fremdeles i skyggen. Og du kan se at bølgene er litt trassige etter gårsdagens raseriutbrudd.
Nå tenker du kanskje….ahhhaaaa…..da kan jeg gå langs havet fra Lavagna til Sestri Levante! Ja det hadde vært helt fantastisk, men det kan du desverre ikke…..eller rettere sagt du kan det men da må du gå gjennom en tunell. En skikkelig stygg, bråkete og eksosfylt tunell som får deg til å glemme raskt….litt for raskt, havet med sine farger, lukter og følelser.
Den eneste “menneskelige” måten du kan komme til Sestri Levante på er at du går oppover i høyden. Og det er slett ikke så dumt for her får du med deg en utsikt som tar pusten av deg. Det gjør jo egentlig eksosen i tunellen også, men på en annen måte. Her går du faktisk over tunellen for å komme ned til Sestri Levante…….og vips kan du fortsette din vandring langs havet. Som du skjønner kan du komme deg frem til fots nesten over alt her, du må bare bruke fantasien og gå litt “berg og dalbane”. Men det er verdt strevet sammtidig som du får skikkelig mosjon og godt humør……”ut på tur, ingen sur” er mitt motto
Ble du sulten av denne flotte turen? Da er det kanskje tid for en liten matprat. I går “brettet” jeg en loff som jeg serverte til laksen.
Her kan du ta en titt både på laksen og hvordan det så ut på stranden i “Cavi Borgo” i går :
Og mens jeg var i gang ” brettet” jeg like godt noen rundstykker, eller kanskje jeg skal kalle dem langstykker. Her i Italia heter de iallefall panini.
4 dl lunkent vann, ca. 400 gr. Hvetemel, 20 gr. Gjær, 1 tsk sukker, 2 tsk Salt, 1/2 dl ekstrajomfruolivenolje. Fremgangsmåten finner du her
Men langstykker passer vel bedre siden jeg er “landstryker” i dag…det er jo bare å bytte på noen bokstaver. Da jeg var liten syntes jeg at ordet landstryker virket litt nifst og skummelt, men nå har ordet en romantisk klang for meg. En som stryker landet med en kjærlig hånd…..det er iallefall det jeg gjør i dag. Mens jeg nyter mitt langstykke på toppen av Sant’Anna ( som åsen over tunnelen heter ) og ser ut over det blå havet så langt øyet kan se. Langstykket mitt har jeg fylt med salat, caciotta (som en er myk ost av kumelk som du skjærer i litt tykke skiver) og spekeskinke.
Det finnes mange forskjellige spekeskinker i Italia, den mest berømte er kanskje Parmaskinke.
Men i dag valgte jeg “San Daniele” som kommer fra området Udine…….står det helt stille for deg ? Kanskje Venezia sier deg noe mere….vel det ligger øst for Venezia og litt opp mot fjellene. Denne skinken er søtere enn Parmaskinken. Vet ikke helt hvem som er best, smaken er som baken….den er delt i to ! Det blir værre når det er 4-5 forskjellige typer og alle like gode….og hvem er jeg som skal fortelle deg hvilken som er best ? Det må du nesten smake deg til selv uten at du skal sitte igjen med en “smaksangst” som det nesten blir i dag når alle skal vite alt innen mat og vin.
I stedenfor å sitte å nyte maten og vinen kan man av og til føle seg som om man skal opp til eksamen for å utrykke smak og lukteopplevelse. Hvis du ikke klarer å kjenne de, knekker de andre sammen i latter mens de ser oppgitt på hverandre og tenker ” idiot”.
I forige uke var jeg på en bar sammen med en venninne av meg, for en kopp kaffe. Da kelneren kom med kaffen fikk vi streng bedskjed om å lukte på kaffen, røre med en teskje mens all aroma skulle fylle nesebolene…..og vi måtte fortelle kelneren hvilken dufter vi kjente igjen, han ble stående der og ventet på svarene våre som en streng lektor. Hmmmm…..dette synes jeg er overdrivelse og ikke riktig for den som “bare” vil nyyyyte en god kaffe sammen med en venninne. Ikke misforstå meg, det er klart at man burte kunne kjenne forskjellen på gode og dårlige produkter…..men uten å bli stressa eller føle seg dum og ille berørt.
Ååååå…..glemte jeg å fortelle deg min lille hemmelighet i langstykket mitt ? Det var sitronconfitmajonesen. Vet du ikke hva det er….da kan du ta en titt her hvis du har tid og lyst.
Disse trestokkene brukes for å “skyve” båtene ut i havet uten at båtene blir sitte igjen i sanden mens du dytter. Men for meg er de en flott fargeklatt i objektivt…..hmmm mente telefonen min som ikke er en proff telefon….men bildene blir greie for det…litt bedre enn de jeg tok med mitt første lille Kodak kamera da jeg var 10 år gammel.
Buona Domenica!
( Boåna Dåmenika)
God Søndag!
Hmmmm…er det første søndag i advent i dag? Det går litt rundt for meg siden vi ikke feirer advent her i Italia.
