Innlegg fra 28 februar 2016.

Av og til må jeg legge fra meg tresleiva for å ta deg med på en rundtur i Torino.  Da pleier jeg å lage noe enkelt med det jeg har. 

Restene etter gårsdagens middag ‘La Tagliata’ og den dampede Mangolden lå i kjøleskapet, mens jeg tok det ut fikk jeg øye på noen osterester bortgjemt innerst i et hjørnet. (Har du rester av kylling, kalkun eller noe lignende kan du selvsagt bruke det også. )
Et trist og litt tørt brød som hadde sett bedre dager lå på kjøkkenbenken.

Her kan jeg som sagt ikke skrive noen handleliste for deg siden dette er en enkel restemiddag.
Sammen med et glass Barbera ble det et “knasende” godt måltid!
Først skar jeg brødskivene som jeg la på bakepapiret etter at jeg hadde satt på grillen i stekeovnen.
En dasj med ekstrajomfruolivenolje på hver skive før jeg la osten på toppen.
Mens osten smeltet i ovnen varmet jeg opp dampet mangold (eller bladbeta som det også heter på norsk) i stekepannen sammen med søt chili saus, noen dråper sesamolje og da jeg tok pannen vekk fra platen en dasj med soiasaus.
Dette la jeg på brødskivene før jeg skar kjøttet i skiver som jeg danderte på toppen med noen flaksalt som dalte ned….akkurat som “engler daler ned i skjuuuuul”.

Visste du foresten at den første ispinnen ble oppfunnet i Torino?
Det var i 1939 at denne “fabrikken” fant opp denne geniale ideen…..vaniljeis med sjokoladetrekk…..på pinne.
Hvis jeg ikke husker feil heter den Pinup i Norge. Heter den faktisk Pinup ????

Det er merkelig når man først begynner å tenke over ord og navn, noe som faktisk er lettere når man har “glemt” mye fra sitt morsmål og må tenke seg om for å komme på de rette ordene.  Noe som skjer meg ganske ofte med den litt lett rustne norsken min.

Jeg husker godt min første is på pinne som ikke var ikke Pinup men softisen Lollipopp  eller Rollipopp som min farmor kalte den.
Siden jeg ikke kunne si “R” da jeg var liten var hun heeeelt sikker på at den het Rollipopp når jeg sa Lollipopp. Det hjalp lite at jeg sa
-Farmor, den heter ikke R…ollpopp men Lollipopp!
Men det var jo ikke så lett for meg å forklare at det var med L og ikke R siden jeg ikke klarte å rulle denne helsikens r’en med tungen mot ganen, derfor ble det akkurat som ‘God dag mann økseskaft’.
Det hele endte med at den ble hetende “Rollipopp” hjemme hos oss! Men nå var det jo ikke akkurat det jeg skulle fortelle deg men Pepino som er selve oppfinneren av iskrem på pinne.

Domenico Pepino kom fra Napoli i 1884 til Torino.
På lasset hadde han med seg hele  familien og alt det han trengte for å lage “verdens beste iskrem”. Og jeg skal si at iskremen hans  gjorde stor lykke i byen.
Iskrembaren som han åpnet ble dekorert med skiltet ‘Den ekte hjemmelagde iskremen’

På kort tid ble dette symbolet til det “kalde” konditoriet.
I 1916 solgte han hele “hemmeligheten” til en av byens industriherrer og hans svoger som produserte søtsaker.
De bygget et stort laboratorium hvor de også begynte å produsere tørris for at det skulle bli lettere å frakte isen både til kongehuset og andre steder.
På det nye skilte som de satte opp stod det  ‘Vi bringer hjemmelaget iskrem over alt’.

Du kan fremdeles nyte en is på denne isbaren i sentrum av Torino på en av de fineste og eksklusive plassene. Plassen heter Piazza Carignano, en utrolig vakker liten plass som ligger i hjerte av Torino og som har “sett” Italia bli til !

 Jeg har på følelsen av at det er en stor konkuranse om hvem som lager den beste iskremen eller sorbettoen i Torino.
Nå er jeg ganske vant til at nesten alt dreier seg om mat her i Italia, det blir i hvertfall snakket utrolig mye om mat, retter, oppskrifter etc. og skal jeg være helt ærlig er jeg blitt smittet….for jeg elsker å snakke om mat, lage mat og diskutere forskjellige fremgangsmåter….jeg lærer alltid noe nytt. ❤️

Jeg har heller aldri vært borti så mange gode “hjemmelagde” iskremer som det er her i denne byen.
Jeg har aldri vært borti noen som er mere glad i iskrem enn de som bor i Piemonte. Får du øye på en kø…er det heeeelt sikkert at køen fører til en iskrembar.
Selv om det er utrolig mange iskrembarer er det nesten alltid kø, du må nesten gni deg i øynene når du ser hvor pent de stiller seg i kø…på rad og rekke.
Her er det ingen som prøver å snike seg i køen, det er nesten som man skulle vært i England.

Etter at du har smakt på iskremen i Torino….etter at du har stått i kø….etter du har valgt dine favoritter og smakt kan du si
-Jeg har spist italiensk is på et høyt nivå.
Mens du venter på å kunne reise kan du jo sette deg ned å ta deg en kopp kaffe og en Pinup og drømme deg bort til Italia og Torino. 

❤️