Er du av den typen som har lett for å dagdrømme eller drømme deg bort, som meg ? Da tror jeg faktisk at Torino er stedet for deg, her går med rak rygg inn ….

For en aperitiff på slottet.

Jeg følte meg som en prinsesse da jeg steg over dørterskelen for å møte drømme prinsen min……Maurizio ! Vi hadde avtalt å møtes til en aperitiff i sentrum før vi skulle spise lunsj. Jeg hadde aldri vært her før og det visste han. Jeg ble stående en stund helt fjetret i inngangsdøren og bare se og se. Er det ikke fantastisk pent, og er det ikke som å komme tilbake i tiden da Torino var hovedstaden i Italia,  kanskje ?

Nå skjønner du meg kanskje hvor lett det egentlig er å dagdrømme i Torino. Døren åpnet seg…..og der….der sto Maurizio og ventet på meg.

Blehhhh…..denne “fortellingen” begynner å bli akkurat så “kvalmende” som et klissete rosa drops. Men du får en spesiell følelse når du kommer inn her, det var i allefall det jeg fikk. Etter en aperitiff eller en kopp kaffe går du ut mens du kan ta en siste titt på de kongelige tallerknene og sølvtøyet.

 Før vi dro og spiste lunsj tok vi oss en tur i sluttspurten bak slottet, blant aristokraterene.

Se godt på fjesene til svigermoren og svigerinnen som akkurat har diskutert om hvem som lager den beste lasagnaen. Svigermoren er sur som en potte etter at sønnen hennes fremdeles slikker seg rundt munnen når han tenker på lasagnaen….til kona ! Noe som moren hans aldri kommer til å tilgive han….eller svigerinnen for !

Vil du bli med oss til lunsj ? Det ligger like borti her, det er et bittelite sted og du må tidlig ute for å få bord….eller litt senere når noen er ferdige med lunsjen og er på vei ut.  Med det mener jeg enten kl 12 eller kl 13.30-14.00.

Klikker du på bildene kan du lese hva de forskjellige rettene er.

Dette ække ting vi gjør hver dag asså…er’u gææær’n eller. Jeg må jo se å komme meg ned på jorda igjen….og det er Stellas jobb. Hun måtte være igjen hjemme siden hun ikke akkurat har så veldig gode manener. Men det gjør meg ikke så mye….at hun må ut på tur altså, ikke at hun ikke har gode manerer ! Å gå tur med henne på denne tiden av året er en glede. Naturen strutter av farger, lyder og sist men ikke duften fra de blomstrende trærne.

Og er det noe herlige enn å se hunden din som løper og hopper løs i enger mellom blomstene.

På veien hjem går vi forbi en dam hvor du kan fiske ørret. I bakgrunnen kan du se alpene som fremdeles har sne på toppene.

Mens langs elven Po er det de som drømmer om sol og hav og lager seg sin egen sandstrand ved “havet”

Se på denne idylliske sandstranden 10 minutter fra sentrum av Torino.

Som du skjønner er dette mitt lille paradis for ikke snakke om Stella der hun løper fritt……nesten alltid. Hadde det ikke vært for henne hadde jeg kanskje gått glipp av disse stedene.

Tror du ikke at jeg skal lage mat i dag ? Vel, etter en lunsj som en dronning sluttet vi dagen med en enkel pastarett til middag. Men ikke for det mindre god. “Pasta con la ricotta”. Vi hadde vært innom en osteprodusent på veien hjem, hvor vi kjøpte med oss en ricotta.

Bruk fersk ricotta, hvis du vil ha den mere kremete kan du tilsette et par spiseskjeer med mascarpone. Nå brukte jeg bare ricotta og parmasan…..og rikelig med nykvernet sort pepper.

Jeg satte over en kjele med vann til koking for pastaen. I mellomtiden la jeg ricottaen i wokpannen min sammen med en øse av pastavannet. Blandet det godt og lot det hvile mens jeg saltet vannet som kokte og helte i pastaen. Velg en kort pasta og helst en med riller slik at ikke ricottaen sklir av, men klorer seg fast til pastaen.

Tilsett litt reven parmasan i ricottablandingen.

Sil pastaen når den er ferdig kokt, smak på en av og til. Ikke se for mye på koketiden som står på pakken, det kan være at du liker den litt hardere eller bløtere. Hold av en kopp av kokevannet og bland godt pastaen med ricottaen til det blir en bløt krem, ser det for tørt ut tilsetter du bare litt av kokevannet som du har i koppen. Server den med rikelig nykvernet sort pepper, litt reven parmasan og noen dråper med ekstrajomfruolivenolje.

❤️

Dette er en enkel rett uten noe steking,mog nesten alle italienere har litt ricotta og parmasan i kjøleskapet…..og pasta mangler det aldri ute i spiskammeret.

❤️