Følg meg!

Marsupino i Piemonte

Marsupino og hvordan jeg lager noen av mine retter.


En lunsj på landet i Italia er en fest, en «relgion» og hvis du til og med bli med i……

vinkjelleren er det som å komme inn i det «aller helligste» Selv om for meg er det «helligste» på kjøkkenet, men det har du sikkert allerde skjønt. Husker du at jeg fortalte deg om den fantastiske kirken som er i Vicoforte ?

Piemonte, Santuario di Vicoforte.

Vi stoppet i en annen bitteliten by for å spise lunsj, her står tiden stille.

Det er fantastisk hvor smilende og service innstilte de er her i Piemonte. Kanskje jeg merker det bedre etter å ha bodd i Liguria i 25 år. Der har de lett for å «grynte» når du kommer inn døren, og de «grynter» når du går. Men siden disse «gryntene» sjelden blir gjort med et smil sitter du igjen med en litt usikker følelse. Thomas som har skjønt «hemmeligheten» siden han er vokst opp der, sier til meg at jeg bare må «grynte» tilbake. Og det er faktisk sant, så hvis du….eller rettere sagt, når du kommer til Liguria kan du bare droppe å pugge italiensk det holder med et «grynt».

Mens her….ja, her hilste de smilende da vi kom inn døren. Vi ble vist inn til et lite rom siden de andre rommene i restauranten var fulle.

image

Jeg tror at det er her de serverer frokost, for du kan også overnatte her hvis du vil. Bare tenk deg tanken…..å sitte ved dette bordet å nyte en hjemmelaget frokost uten «plastikk briosce»!

image

Begynner du å bli nysgjerrig på hva vi spiste ? Jeg kan ihvertfall fortelle deg at her smakte maten akkurat slik som den så ut. Så her kan du senke ned skuldrene og slappe av mens du spiser. Og skulle du være i tvil av hvilken vin du burde velge….kan du bare fortsette å slappe av. imageFor det tar Luca seg gjerne av. Det er sjelden at Maurizio har sett at så rikt vinkart, noen ganger er det vannskelig å velge når det er for mange å velge mellom. Og Maurizio elsker å lese vinkart som om det skulle vært en roman, ja noen ganger bruker han så lang tid på valget at jeg må dulte han litt i siden og kremte…..akkurat som en litt streng svigermor ! Til slutt falt valget på en Barbera……det var flere sider i vinkartet med Barbera.

Som forett valgte vi «carne cruda og carpaccio» og in «salat» av kokt høne. «Carne crudo» er rått hakket oksekjøtt og utales «karne krodå» noen ganger får du den allerde «ferdig blandet» med ekstrajomfruolivenolje, sitron og salt. Og noen ganger blir du spurt om du vil ha «aglio» ( aljå ) som er hakket eller presset hvitløk. Og andre ganger setter de olje, salt og sitron på bordet for at du skal blande den selv. Jeg foretrekker at den allerde er blitt blandet, da har alle smakene fått «satt seg»

Etterfulgt av «gnocchi i Castelmagno» ( nijåkki kån Kastellmagjnå) som er potetputer i en ostesaus. og «Stufato di bue e carciofi» ( stofatå di boe e kartschåfi ), langkokt oksestek og artiskokker

Til dessert valgte jeg Cremè Brulè og sammen med kaffen fikk vi servert søte raviolier som var fylt med sjokolade.

Oj…jeg glemte visst å ta bilde av «desserten» til Maurizio, det var ikke vannskelig for han å velge…..osteelskeren som han er. Luca serverte han et glass vin som passet perfekt til de forskjellige ostene….ikke spør meg hva det var…for det fikk jeg faktisk ikke med meg så opptatt var jeg med min «caffe americano» og ravioliene mens jeg knipset i vei.  Men det var nok å se på smilet til Maurizio at valget falt i smak. Mens vi satt der ble de andre to bordene også opptatte og som en skravlesyk kjerring jeg er kom vi i snakk over kaffen. Det ene paret kom fra Liguria som fortalte oss at hvis de var på disse kantene pleide de alltid å stoppe her til lunsj. Det andre bordet var faste gjester som bodde i nabobyen. Og som seg hør og bør i Italia dreide samtalen seg naturlig nok om mat. De fra Liguria skulle innom en lokal slakter før de dro hjemmover, men da kunne de andre fortelle om en slakter som var enda bedre. Så da var det å ta frem blokk og papir…..som jeg ikke hadde! Men jeg sendte en sms til meg selv for ikke at jeg skulle glemme hva det lille stedet het. For stedet bestod av noen få hus, en kirke og SLAKTEREN! Men før vi dro avgårde fikk vi være med Luca ned til hans kongerike.

Det var som et eventyr å høre han fortelle om de forskjellige vinene, uten å virke høy på pære. Det er helt herlig å være sammen med mennesker som «brenner» for yrket sitt. Uten å sette andre i en pinlig situasjon for å vise at det ikke er noen som kan mere enn dem. Men å forklare og fortelle alt på en enkel og lett måte med en glede og hjertevarme som får deg nesten til å be om å bli «adoptert»

Men siden vi skulle videre til slakteren var det på tide å pakke snippsekken. Stella satt også i bilen og ventet på oss for å kunne løpe fritt rundt i åkrene. Jeg hadde «smuglet» en grissini på innelomma som hun fikk i premie siden hun hadde måttet ventet på oss i bilen. Turen til slakteren tok sin tid, vi hadde aldri funnet dette stedet på egenhånd. Hos slakteren var det laaaang kø, men jeg skal si deg at det var vært både reisen og køen. På veggen bak disken hang det en skjerm hvor du kunne se alle kyrene som stod i fjøset på direkten. Det er lenge siden jeg har spist så godt kjøtt og vel hjemme igjen ble det til at jeg prøvde å herme etter «sausen» til det rå oksekjøttet som vi fikk servert til lunsj.

image

 Jeg tror at jeg fikk med meg alle ingredientene, olivenolje, vinedikk, sennep, sitron, salt og eggeplomme. Her må du nesten smake deg frem…..jeg kan godt fortelle deg min….men jeg må fremdeles finne den perfekte sammensetningen. Det kan jo hende at du finner den, og hvis du hvisker meg hemmeligheten sier jeg…..Tusen takk.

1 eggeplomme, 8 gr. Sitronsaft, 3 gr. mild Sennep, 1/2 tsk. Edikk og 25-30 gr. Olivenolje. Rør det sammen med en håndvisp, men den skal ikke bli til en tykk krem…..den skal være rennende.

Og mens jeg var i sving satte jeg over en langkokt oksestek. Like flr jeg serverte den «tegnet» jeg lett med sausen fra «il carpaccioen» og det smakte faktisk veldig godt. Vil du vite hvordan jeg lagde denne retten håper jeg at du har god tid.

image

Hakk fint en gulrot, en stilk stangselleri og en liten løk. Legg det i en gryte sammen med 3 ss ekstrajomfruolivenolje, en eller to hvitløkbåter og eventuelt litt peperoncino ( chili). Over middels til svak varme lar du det surre til det blir mykt. I mellomtiden maserer du steken med salt og eventuelt pepper, hvis du ikke har puttet en bit chili i «sofritto’en». Ta ut «sofrittoen» og legg en klatt med smør sammen med to spiseskjeer ekstrajomfruolivenolje i gryten. Når det slutter å bruse og begynner å bli gyldent legger du i steken og bruner den på alle sidene. Jeg tilsatte «sofritto’en» etter et par minutter for at temperaturen skulle dempe seg litt. Tilsett 1-2 spiseskjeer  med finhakket rosmarin og salvie, etter 1 minutt heller du på et glass med hvitvin som du koker inn til det halve. Tilsett 1 ss tomatpureé og vann fra springen. Væsken skal dekke halve steken, sett gryten på svak varme. Legg lokket på, men la det være en liten glipp, nå skal den stå slik å småputre i 2-3 timer, snu den 3-4 ganger. Ta steken ut og la den hvile i et kvarter under sølvpapir. I mellomtiden koker du inn sausen.

En times tid før steken var ferdig satte jeg over poteter til «gnocchi» mens jeg lagde «gnocchiene» kokte jeg brokkoli. Hva er det du sier….»husker du ikke hva gnocchi er «? Det er potetputer, hvis du har tid og lyst for å se hvordan jeg lager dem kan du ta en titt her :

Gnocchi di Caroline. Carolines potetputer

Jeg brukte maisolje til å frityrsteke dem, ventet til oljen var passe varm og stekte dem til var gyldne. Så da var det bare å skjære opp steken og dandere det hele på tallerknene.

image

Tips : Du kan godt tilsette en skvett fløte i sausen hvis du absolutt mååååå…..men som sagt italienerene liker sauser best uten både fløte og mel, i hvertfall her i huset !

❤️

Lurte du på hva restauranten het ?

image

Trattoria Marsupino, Briaglio (CN)

Bildegalleri

Klikk og nyt!

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

5 hendelser på “Marsupino i Piemonte”

  1. Anne Danielsen

    Fantastisk! For oss som elsker Piemonte MÅ vi bare innom neste gang vi er på de kanter. MEN: hva heter byen og restauranten? Håper ikke det er hemmelig… Ha en fin helg😋

      1. Bibi Løhren

        Hei Caroline. Du skriver både morsomt og inspirerende, så jeg får virkelig lyst til å prøve meg på denne steken når jeg kommer hjem til Norge. Hadde vært hyggelig å kunne imponere våre venner👍Klem fra Bibi Løhren

  2. Karen Østgaard

    Hei Caroline.
    Høres så spennende ut , det stedet du skriver om. Hvor er det og hva heter restauranten?
    Vi skal til Piemonte i slutten av september.
    Mvh Karen Østgaard.
    karen.ostgaard@gmail.com

    1. Hei Karen,
      Du finner både navnet på stedet og restauranten helt på slutten i innlegget. Ønsker deg en rijtig god ferie når du kommer hit til Piemonte. 😊

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ved å bruke kommentarskjemaet, godtar du mine personvernregler.

Rull til toppen