Dette er byen hvor man kan feire Jul hele året rundt. Men siden vi nå er i Desember eksploderer ……..

Følelsen av Jul både her og der, selv for en som har det trist og gruer seg til Julen. For dette er en av de vannskligste tidene i året for mange. Dette er en tid da alle skal være glade og forventningsfulle til selveste “teaterstykke”….nemmelig Juleaften.

Julen er da alle familier skal samles i glede og latter, dette er familiens fest, barnas fest, kjærlighetens fest og hjertevarmens sin fest. For de som er ensomme, de som har mistet sine kjære, de som har en vannskelig barndom, de som har splittede familier, de som har dårlig råd, de som ikke har venner, de som er ensomme osv. osv. er dette en av de vannskligste tidene i året. Og det er nesten ingen som ser dem i all travelheten mens det blir pyntet til jul både inne og ute, bakt de 7 sortene, kokt og brast, mens Juleribba begynner å ta innsteget for noen “generalprøver” i begynnelsen av Desember….For i år, som i fjor, som i forfjor og som i alle år som har gått er det alltid noen som har funnet opp den perfekte stekingen av ribben….og den må jo prøves først! Innkjøp av presanger, pene innpakningen som skal slå alle andres pakker. Skriving av julehilsner til nært og fjernt, være med på så mange “festlige” julebord som man kan…og orker, mens man sklir avsted på ribbefettet helt til Januar….da kan man endelig begynne på alle mirakelslankekurerene etter å ha fetet seg opp i Julen. Da blir det ekstra trist for de som ikke har noen å gi presanger til, de som ikke har noen å skrive brev til, de som ikke blir bedt på noe julebord, de som ikke kan glede seg over årets beste juleribbe med noen, og de som ikke sitter helt utslitte etter all strevingen i romjula. Men som gleder seg til det hele er over i Januar…..for da er det lettere å late som ingenting. Prøv en annderledes Jul…nei foresten ikke gjør det, for det er som sagt trist. Det er vannskelig når man har familitragedier i ryggsekken og blir utelukket fra familiene sine og prøver å late som ingenting. Derfor baker og braser jeg, ler, smiler, fotograferer, skriver og prøver å få andre til å se lyst på livet og fyker til ensomme og naboer med julebaksten min…mens jeg gråter inni meg. Kan vi ikke ta mere vare på hverandre i dagens samfunn ? Invitere noen til Juleaften som har det litt vannskelig i denne tiden, selv om det ikke er nær familie. Kanskje det blir den flotteste Juleaften både for dem og for deg.

Teppet i “teateret” går opp.

Dette er en av de historiske cafeéne i Torino, her kan du nyte en varm sjokolade mens du titter deg rundt. Eller kanskje du venter på noen venner eller familie som han mannen i vinduet gjorde….eller kanskje han ventet på sin nye flamme. Da håper jeg iallefall hun kommer den andre veien og ikke får øye på han der han plukker seg ivrig i nesen mens han snur seg mot vinduet for at ingen bak han inne i cafeén skal se hva han gjør….men det gjorde jeg! Hahaha…du ser kanskje hvordan han har satt seg pent til rette som en tinn soldat da han har skjønte at jeg kom til å ta et bilde. Denne cafeén er kjent for sine sjokolader, kjeks og kaker. De selges over store deler av Italia, kjøp med deg noen neste gang du er her. Smak på en av deres “Cremonini” bløt nougat med hasselnøtter, pistasj, eller mørk sjokolade. Dette er som sagt sjokoladens by. Det er til og med et teater som heter “Giandiotti” akkurat som sjokoladen som ble oppfunnet her.

Torino er en smilende by med utrolig mye god mat som hos denne historiske delikatesse forretningen.

I sort hvitt kunne dette vært et bilde fra “gamledager”. Det er det som er så spesielt med Torino, det er så lett å glemme at vi er i 2015.

Her får du kjøpt alle matvarer som du har drømt om når du tenker på Italia, Parmaspekeskinkene henger i taket sammen med villsvinspekeskinkene. Den blir skåret for hånd, eller i maskin. Er det en spesiell ost eller salami du er ute etter….da finner du den her. Eller var det den hvite trøffelen fra Alba du var ute etter, for å høvle over “Tajarin” til Julemiddagen. I Piemonte blir taglierini kallt for tajarin, som er tynne litt flate fersk “spaghettipasta”, laget av egg. Den mest berømte er laget med 30 eggeplommer, som du svirrer lett i smeltet smør. Dette er den beste måten å spise trøffel på, eller en “Risotto in bianco” eller på poaced egg. Hvis du skal spise trøffel med pasta smelter du smør over svak varme i en stekepanne til den har smeltet, løft ut pastaen direkte fra kjelen hvor den har kokt, direkte over til pannen med smør når den er ferdig ( “al dente” den må ha litt tyggemotstand ) Når du “løfter” pastaen direkte fra gryten til pannen med smør får du med deg litt av kokevannet som gjør at det danner seg en silkemyk krem. Samtidig med at det hjelper deg at du ikke behøver å bruke alt for mye smør, for sluttresultatet skal ikke vøre fett. Hvis du velger å helle pastaen over i et dørslag, holder du av en kopp av kokevannet som du tilsetter når du har lagt pastaen sammen med smøret. Rør eller “hopp” pastaen godt sammen, legg den over i tallerknene og høvl trøffelen på toppen. Høvle gjerne direkte på hver tallerken rett foran de som skal spise dem, da får de med hele trøffelduften som åpner smaksopplevelsene. Trøffler er enten noe man elsker eller hater…..så til de som hater det legger du en klesklype ved siden av gaffelen som de kan sette på nesen sin mens de strør rikelig med ferskrevet Parmasanost på toppen av pastaen sin. På denne måten slipper du å lage forskjellige retter….og de slipper å kjenne trøffelduften som er ganske så intens mens de nyter eggpastaen sin med den utsøkte parmasanen. Men vær oppmerksom på at trøffler er skikkelig dyrt, er den billig kan det lett være “ugler i mosen” med kjemiske lukter og smaker. I år er den faktisk så dyr at noen restauranter har valgt å ikke ha den på menyen sin.

I Italia finnes det to forskjellige julekaker den ene og kanskje den mest berømte i utlandet er “Panetone” det er en hvetekake som innholder rosiner, sukater og kandisert appelsinskall. Den andre heter “Pandoro” som er uten frukt men veldig myk siden den inneholder en del smør. Disse to kakene er nesten som Juleribba i Norge. Alle er på jakt etter den beste og peneste varianten. Og hvert år kommer det nye på markede som skal smake enda bedre enn fjorårets…..så da er det “bare” å prøvesmake seg frem helt til Jul. Den 25 Desember står den utvalgte på bordet som julens dronning. Kanskje du vil prøve å lage din som denne i gull.

Eller hvis du foretrekker “Pandoro” kan du prøve min oppskrift :

Pandoro

Det tar sin tid å lage den…og den holder seg ikke myk i det uendelige som mange av de som blir solgt super billig på mange supermarkeder. Ja faktisk så billig at det er like greit å droppe hele bakingen av disse Julekakene. Jeg er fullt klar over at det koster meg mye mere penger og tid å lage mange ting fra bunnen av….men jeg har full kontroll over hva slags råvarer jeg bruker og med det hva jeg “mater” kroppen min med, som ingen lommebok kan erstatte.

Selv om det er veldig dårlige tider her i Italia, ja det er faktisk vannskelig å få endene til å møtes hver måned. Men er det noe som fungerer i dagens samfunn er det mat og drikke. Italienerene er ikke villige til å gi opp sine mattradisjoner, heller omvendt virker det som. Og er det noe som bringer glede i et hjem er det vel matlaging og nytelser rundt middagsbordet. Så jeg bruker all julepynten som jeg allerde har…hva skal jeg med bare hvit dekorasjon når jeg har grønn, rød, hvit, gull og sølv som jeg blander sammen  til en varm julefeiring. På denne måten kan jeg “sløse” litt med ekte, gode råvarer som vekker alle sansene og fyller huset med de deiligste luktene, fargene og smakene…..til Jul

Sleng deg på en trikk hvis du kommer en tur til Torino.

Sitt med nesa klistra til vinduet mens du får med deg alt som lyser og blinker i palasser, gater, plasser og butikker.

Og ser du noe som du får lyst på, går du bare av…..og venter på neste trikk, vannskeligere er det ikke !

Men du må love meg å ikke reise fra Torino før du har drukket en “Bicerin”. Det er en typisk tradisjonell varm drikke fra Torino…varm sjokolade, espresso og melkeskum….akkurat det man trenger for å varme seg på en kald tåkete dag i Desember.

Og stikker du innom her for å drikker den…..ja da kan jeg nesten garantere deg at du før eller siden vil komme tilbake til Torino.

Vorrei un Bicerin, per favore!

( vårej on Bitjerin, per favåre)

Jeg vil gjerne ha en varm sjokolade med espresso og melkeskum !

Så hvis Julen er vannskelig for deg, kom til denne magiske byen…..Torino. Her er alt åpent i romjulen, restauranter, caféene og museumene. Du kommer til å ha det så travelt at du glemmer å være trist. Og det hjelper med et annet språk som du kanskje ikke kjenner så godt, det får deg til å sette fantasien i sving og med fantasien kan livet virke litt lettere. Og kanskje du er så heldig at solen skinner slik at du kan ta deg en tur ut i vinmarkene som ligger en halvtimes tur fra Torino. Hvor du kan sette deg ute, kjenne den sjenerte solen som varmer både hud, sinn og sjel……mens du nyter et glass Barolo, Barbaresco, Barbera, Dolcetto eller Nebbiolo, med dalene fulle av drueranker som hviler seg etter innhøstningen og alpene i bakgrunnen som de vakreste kulisser, i ditt eget “teaterstykke”.

❤