“Ut i solen opp i trærne sprik med tærne” tenkte jeg klokken 6 dagen etter mens jeg knirkende “listet” meg ned trappen. I dag skulle jeg til Lier Gaard og siden Gina og hele familien hennes skulle kjøre meg hadde vi avtalt at vi skulle reise sånn ved ni tiden. Derfor håpet jeg at det ikke var så farlig hvis de ble vekket av knirkingen istedenfor duringa fra vekkeklokken. Det er da mye hyggeligere med lyden av bare føtter som lister ( knirker) seg nedover i gamle tretrapper. Vel, liste og liste fru Blom ! Har du kanskje noen gang hørt en elefant liste seg ? Det har ikke jeg heller men jeg vet at jeg ikke akkurat er så lett på foten at det gjør noe. Til og med de på ballettskolen ga heller ingen positive resultater. Da jeg var liten ble jeg nemmelig sendt på ballettskole av farmor for å bli litt lettere på foten. Jeg gikk der i fem år men det er det ingen som tror på, selv for meg selv er det ganske utrolig….kanskje jeg bare har drømt det ?
“Vai fuori al sole, sali su gli alberi e allarga le dita dei piedi” ( è il mio detto norvegese preferito) pensavo quando mi sono svegliata alle sei della mattina dopo mentre scricchiolavo giù per le scale. Oggi mi aspetta Lier Gaard, la fattoria dove devo preparare il pranzo domenicale tipico italiano. Eravamo d’accordo che saremmo partiti verso le nove quindi, pensavo, sarebbe più bello svegliarsi con lo scricchiolio dei piedi nudi che vanno giù per le scale invece del suono terrificante di una sveglia. Beh…..se solo lo scricchiolio fosse dolce e leggero ! Hai mai sentito un elefante scendere giù per scale di legno ? Ecco …sono io quell “elefante”. E pensare che mia nonna, quando ero piccola, mi aveva mandata a frequentare una scuola di balletto per imparare a fare passi leggeri!! Ho frequentato i corsi per cinque anni, ma non ho avuto nessun risultato positivo. Nessuno crede che ho frequentato una scuola di danza classica…e quasi quasi nemmeno io ! Forse era solo un sogno ?
På kjøkkenbenken stod alle glassene fra gårsdagen middag. Det var jammen meg blitt mange forskjellige glass etterhvert ! Men til slutt fant jeg meg et lite smutthull hvor jeg satte kaffekoppen mens jeg skrudde på kaffemaskinen. Denne gangen hadde jeg vært så “lur” at jeg hadde lukket kjøkkendøren for at de ikke skulle bli vekket av alle lydene…..hvis de da ikke allerede hadde blitt vekket av knirkekjerrninga da ! Med den rykende varme kaffen min gikk jeg og satte meg ute på trappen. Luften var kjølig og ren, solen begynte å titte inn bak buskene og fuglene kvitret. Jeg satt der en stund, til jeg var ferdig med kaffen. Da gikk jeg inn på kjøkkenet og og gikk til pers i oppvasken med alle glassene mens enda en kaffekopp ble fylt. Så der stod jeg da i oppvaskbenken mens jeg tittet ut av vinduet. Gravemaskinen stod fremdeles på den andre siden av veien. Men det var for tidlig til at de hadde begynt å arbeide. Jeg hadde enda ikke sett snutten av de andre i huset derfor tok jeg på meg jakken da jeg var ferdig med oppvasken og gikk ut i den friske morgenluften for min “siste” turen i Lillehammer. Det er noen bilder som jeg gjerne vil vise deg som jeg tok på denne morgenturen i Lillehammer og som fikk meg til stå der å drømme om å kunne sitte en vakker dag i en hagen med et trehus på toppen av bakken og mimre sammen med Maurizio på våre gamle dager.
La cucina era piena di bicchieri sporchi, porca miseria, quanti bicchieri che abbiamo usato la sera prima. Ho trovato un piccolo buco per poggiare una tazza mentre accendevo la macchina del caffè. Questa volta sono stata più furba, avevo chiuso la porta perché la macchina da caffè faceva un rumore micidiale. Con la mia tazza di caffè luuuuungo fumante mi sono seduta sulla scala fuori nel giardino….proprio come il giorno prima. L’aria fresca, il silenzio e il sole che iniziava a brillare dietro i cespugli ….quando ho finito il caffè sono rientrata con la pelle d’oca ( a metà luglio!) e mi sono “buttata” nel lavandino insieme ai bicchieri. Mentre lavavo mi sono bevuto un altro caffè luuuuuungo. E mentre li asciugavo sorseggiando il caffè guardavo fuori dalla finestra. Era ancora presto, non c’era ancora nessuno in giro, l’escavatrice di fronte era ancora lì ma gli operai non avevano ancora iniziato a lavorare. Non c’era nessun segnale che qualcuno si stesse alzando, quindi mi sono messa la giacca e sono uscita per fare “l’ultima” camminata a Lillehammer. Voglio farti vedere queste due foto che ho scattato e che mi hanno fatto sognare. Sognare che un giorno posso stare seduta insieme a Maurizio nel giardino di una casa in Norvegia a chiacchierare del passato e del futuro.
Men også i dag hadde jeg en “timeplan” derfor måtte jeg forte meg over “bekken”. Jeg “listet” meg over den gamle broen i håp om at trollet under ikke trodde at det var den største bukkenebruse som skulle til seteren for å gjøre seg fet !
Ho attraversato veloce il fiume sul ponte antico perché anche oggi avevo un programma pieno. Mentre attraversavo il ponte mi veniva in mente una antica favola norvegese, quella delle tre capre che andavano a pascolare in montagna per ingrassare.
Da jeg kom tilbake hadde de andre begynt å stå opp og Gina hadde dekket frokostbordet som “lyste” av sol og sommer med vasen av blomster fra hagen.
Quando sono tornata erano quasi tutti in piedi e ci siamo seduti al tavolo che Gina aveva apparecchiato per la colazione. Anche il tavolo sapeva di estate norvegese con i fiori freschi del giardino.
Jeg hadde allerde pakket “snippsekka” mi før jeg hadde knirket meg nedover trappen. Den var jammen meg blitt både lettere og tommere etter at Gina hadde fått noen italienske spesialiteter til spiskammerset sitt. Solen skinte fra en blå skyfri sommerhimmel da vi satte oss inn i bilen og kjørte i retning…..Lier Gaard. Men det var ikke bare vi som suste i vei lydløse, plutselig kom det en hel “patulje” med rulleskiløpere rundt en av svingen. Det var så vidt at vi klarte å unngå dem…eller var det de som klarte å unngå oss ? Det var iallefall litt “skummelt” der de kom rullende lydløse i full fart over i vår kjørebane. Vi tok av fra veien som vi hadde kjørt langs Mjøsa og kjørte oppover mot gården. Lier Gård ligger nemmelig på toppen av en bakke med en utrolig vakker utsikt. Ingerine og Ulf Erik kom blide ut gjennom inngangsdøren og ønsket oss velkommen til gårds.
Avevo già preparato le valigie prima di scricchiolare giù per le scale. Meno male che erano molto più leggere ora dato che avevo “scaricato” qualche specialità italiana nella dispensa di Gina. Il sole brillava nel cielo blu mentre andavamo silenziosi con la macchina elettrica verso “Lier Gaard”. Ma non erevamo gli unici silenziosi in giro, dietro una curva sono arrivati un sacco di persone che andavano su gli sci con le ruote. Per un pelo non abbiamo fatto un incidente con uno sciatore finito nella nostra corsia. A un certo punto abbiamo girato lasciando il fiume “Mjøsa” alle nostre spalle. Continuavamo a salire perché la fattoria rimane dominante sopra una collina con una bella vista sulla vallata e con il fiume “Mjøsa” in fondo. Ingerine e Ulf Erik sono usciti dalla porta principale per darci il benvenuto.
Inne på det blå kjøkkenet holdt Ingerine på å bake kanelboller som i dag skulle få æren å bli stekt i vedovnen.
Nella sua cucina blu, Ingerine stava preparando i “kanelboller” un pandolce con ripieno di burro, zucchero e cannella. Questa volta sono stati cotti nel forno a legna.
Jeg tør nesten ikke å si at det var en av de beste kanelbollene jeg har smakt….nen det var det. Og da Ulf Erik ga meg et glass med hjemmelaget ripssaft brettet jeg opp skjorteermene med et stort smil og satte i gang med å bake focacciaen min.
Non ho quasi il coraggio di raccontarti che erano uno dei più buoni “kanelbolle” che abbia mai mangiato. E quando mi ha dato un bicchiere di succo di ribes rosso del giardino allungato con acqua gassata, mi sono tirata su le maniche con un grande sorriso iniziando ad impastare la mia focaccia genovese..
Det var en stor fornøyelse å komme inn på det blå kjøkkenet til Ingerine. Rett og slett et drømmekjøkken med den herligste blåfargen som ga en god varm følelse, akkurat et slikt kjøkken som jeg alltid har drømt om.
La cucina blu di Ingerina era una favola, proprio come una di quelle cucine che ho sempre sognato. Con i muri e mobili dipinti di un blu bellissimo, un colore che tramandava una sensazione di calma e calore.
Her virket alle rolige, eller rettere sagt HER var alle rolige selv om gjestene begynte å strømme på. Det hele virket magisk, selv Anna som satt ved bordet og brettet sammen kjøkkenhåndklene var “magisk” det var akkurat som om hun skulle ha blitt hentet rett ut fra et eventyr.
Tutti sembravano tranquilli, anzi per dire la verità, qui TUTTI erano tranquilli anche se gli ospiti iniziavano ad arrivare. Era un’atmosfera “magica “. Anna, che era seduta a piegare gli strofinacci, sembrava uscita direttamente da una favola.
Til og med focacciaen fikk en omgang i vedovnen som stod ute på tunet.
E così anche la mia focaccia è stata cotta nel forno a legna che era fuori nel cortile.
Solen skinte og vi hadde det travelt ute på kjøkkenet for å servere alle gjestene som var kommet for å nyte den gode maten til Ingerine, den flotte utsikten og solen som skinte fra den blå sommerhimmelen. Ute i hagen hadde de satt opp langbord med benker hvor det lå puter og pledd om noen skulle være litt frosne.
Il sole brillava alto nel cielo, i clienti arrivavano, e in cucina iniziavamo a lavorare più velocemente per poter soddisfare tutti quelli che erano venuti per assaggiare la cucina di Ingerire e godere della bellissima vista dal giardino dove avevano preparato dei tavoli lunghi con panche, cuscini e qualche coperta nel caso qualcuno fosse un po’ freddoloso.
Etter at alle gjestene hadde dratt hjem glade og fornøyde ….og mette ble kjøkkenet vasket og vi startet planleggingen til den italienske søndagslunsjen som skulle holdes dagen etter. Vitello tonnato var en av rettene. Vitello betyr kalv, men denne gangen skulle vi lage den av svin….de glade grisene fra Lier Gaard. Denne retten serverer man kald og derfor blir den laget dagen før. Og med potetene og aspargesbønnene som var blitt til overs etter lunsjen lagde vi en grønnsakspai.
Dopo che tutti i clienti erano andati via e la cucina risistemata, abbiamo iniziato a programmare il pranzo italiano del giorno dopo…..il pranzo della Domenica. Uno dei piatti che volevo servire era il vitello tonnato. Lo so, si chiama vitello tonnato perché si usa il vitello….ma questa volta volevo farlo con maiale…..o meglio con i maiali felici di “Lier Gaard”. Perché qui c’è la produzione di maiali felici che scorrazzano liberi nel bosco. E visto che questo piatto viene servito freddo l’abbiamo cotto il giorno prima. Con le patate e i fagiolini che erano avanzati dal pranzo abbiamo fatto una torta di verdure….o come lo chiamano in Liguria “il polpettone”.
Vitello tonnato della Caroline, min versjon av kalv og tunfisk
Jordbærene ble kokt til syltetøy som skulle fylle en italiensk mørdeigterte. Men nok om kjøkkenet og maten, jeg glemte jo helt å ta deg med inn i stuene som var pent dekket til gjestene som ville sitte inne.
Le fragole sono diventate marmellata per fare delle crostate con la crema pasticciera. Ma basta parlare di cucina e cibo, mi ero completamente dimenticata di farti vedere le sale dove gli ospiti saranno accolti domani nel caso preferissero stare dentro.
For ikke å snakke om utsikten min fra vinduet i værslet mitt i andre etasje. Jeg tror at ord er overflødige for å beskrive denne utsikten, her kunne jeg ha sittet i timesvis og bare beundret et av de vakreste “bildene” jeg kunne tenke meg.
Dimenticavo di raccontarti della vista che avevo dalla finestra della mia camera. Penso che non ci sia bisogno di parole per descrivere questo panorama, sarei rimasta qui per delle ore solamente a guardare.
Dagen var enda ikke over og jeg skulle ikke videre, jeg skulle være her i to hele dager. Og jeg skulle få oppleve utsikten fra vinduet mitt i mange forskjellige nyanser. Da jeg tok meg en tur opp på rommet “mitt” klokken 23 hadde “bildet” på veggen forandret seg. Jeg hadde besten glemt hvor vakkert det er med disse lyse norske sommernettene.
La giornata non era ancora finita, ma questa volta non ci siamo spostati per vedere altri posti e sono rimasta qui per due giorni. Ho anche avuto la possibilità di vedere come il panorama cambiava colori e sfumature durante la giornata. Infatti quando ho fatto un salto in camera verso le 23 “il quadro” sul muro era cambiato. Non è pazzesco, se ci pensi, che l’orologio faceva le 23 e c’era ancora tutta questa luce ?
Da vi var ferdige med det som skulle gjøres satte vi oss ut på terrassen med noen godbiter et glass vin. Jeg pleier aldri å være noe særlig sulten etter å ha stått over gryter og kar men appetitten kom der vi satt i kurvstolene godt innpakket i et varmt pledd mens vi nøt stillheten og den lyse sommerkvelden. På bordet hadde Ingerine satt frem litt av vært til en hver smak og som forsvant mens snakket og ble kjent med hverandre, vi hadde jo ikke hatt så mye tid til å snakke sammen før siden det hadde gått slag i slag ute på kjøkkenet.
Quando avevamo sistemato tutto quello che dovevevamo, e quando abbiamo cominciato a sentire la stanchezza della lunga giornata, ci siamo seduti sul terrazzo per godere la notte ….che era ancora chiara. Solitamente non ho tanta fame dopo che ho cucinato, ma l’appetito è arrivato mentre ero seduta sotto una coperta sopra una sedia di vimini e mi godevo la vista, il silenzio è la luce di una notte d’estate in Norvegia. Ingerine aveva messo un po’ di tutto su un vassoio insieme a una bottiglia di vino rosso e una bottiglia di vino bianco…..naturalmente entrambe italiane! E mentre che assaggiavamo, sorseggiavamo e chiacchieravamo ci siamo conosciuti un po’ di piu’. È già, perché non ci conoscevamo prima (se non attraverso qualche telefonata o email perché durante il giorno avevamo troppo da fare per poter chiacchierare.
Det hadde vært en lang dag med mange nye opplevelser og inntrykk i fantastiske omgivelser. Jeg må si at jeg har vært griseheldig ….akkurat som de glade grisene som også får komme hit til Lier Gaard og som blir forvandlet til “Maiale tonnato”. I morgen skulle “skuespillet” begynne og jeg visste at det ville bli en hektisk dag. Men jeg klarte ikke å legge meg til å sove med en gang da jeg var kommet opp på rommet “mitt” selv om klokken allerde var over ett. Jeg lå der og tenkte på alt det som hadde skjedd i løpet av dagen og det som skulle skje dagen etter helt til jeg endelig sovnet etter å ha tatt det siste bildet av “bildet” på veggen klokken fire om morgenen.
Anche questo era stato un giorno lungo pieno di nuove esperienze con contorni meravigliosi. Devo proprio dire che sono stata veramente fortunata…..proprio come sono stati fortunati i maiali felici che vivono qui a Lier Gaard, anche Se dopo sono stati trasformati in “Maiale tonnato”! Dopo una giornata del genere è difficile mettersi a dormire con tutti i pensieri che iniziano a girare. Non ci sono riuscita, anche se sapevo che l’indomani sarebbe stato il grande giorno. Alle 4 del mattino ero ancora sveglia e ho fatto l’ultima foto del “mio” quadro prima di addormentarmi…finalmente.
God natta ….eller skal jeg heller si God morgen ?
Buona notte……o forse è più corretto dire Buongiorno ?
❤
