Når sesongen for asparges starter går jeg nesten amokk, av og til blir det litt for mye av det gode med dampete aspagis, aspargisrisotto og gudene vet hva. Så hva med en enkel aspargeskrem som passer til……

 …..nesten alt. Det er iallefall det jeg har prøvd ut den siste uken. Lurer faktisk på om Maurizio og Thomas egentlig har skjønt hvorfor alt er blitt grønt i det siste. Det heter jo at håpet er lysegrønt…..like lysegrønn som aspargeskremen min?

Jeg tror nok at  Thomas og Maurizio håper at jeg eeeendelig skal legger ut alle oppskriftene  på asparges i bloggen til deg, slik at jeg kan fortsette….med andre smaker til de! Jeg får bare håpe at du blir like begeistret som jeg ble over min siste “oppfinnelse” mens du tar en titt på hvor vakkert det er her i Liguria på denne årstiden.

Handleliste og fremgangsmåten på å lage denne delikate grønne aspargeskremen finner du her

«Insalata di pasta con asparagi e uova»

Du behøver ikke å sitte der å kope mens du tenker….”Jassåååå….er det tørna helt for a nå a” …..”Tror hun jeg er dum eller….eller er det hun som er dum som gjentar det samme som hun skrev forje gang”. Bare ta det med ro, det har ikke tørna for meg…..ennå ! Og jeg tror ikke at du er dum, og jeg ække dum jeg heller….eller, akkurat det der får du vel nesten dømme selv.

Jeg brukte denne kremen til en salat. Jeg la noen “dasjer” både her og der før jeg helte en skvett olivenolje og aceto balsamico på toppen .

Midt i hele herligheten la jeg en liten ost av geitemelk,  jeg hadde stekt den i en tørr stekepanne til den ble myk inni.

Men du må passe på at den ikke sprekker og renner ut i pannen din. Skulle du likevel være så uheldig tar du den raskt over på tallerknen hvor du allerde har laget ferdig salaten. Hjelp til med en stekespade og en skje. Og husk….. ikke la osten hvile oppå salatbladene for da blir salaten som ligger under dvaskt og vassen. Finnes det noe værre enn dvassene salatblader som ligger under varm mat ?

Jeg hadde forskjellige typer bladsalater, skiver av squash (som jeg hadde grillet) pærer, noen dampede aspargestopper, tomater, noen skiver redikker og en “gulrotrose” Egentlig hadde jeg tenkt å lage denne retten med salat, aspargestopper, pære, valnøtter, aspargeskrem og noen dalende dråper med flytende honning. Men siden Maurizio ikke er så veldig begeistret for valnøtter og jeg selv rynker litt på nesen av honning, ble salaten min sånn som denne. For man skal jo like det man spiser uten å måtte sitte å pirke her og der med rynker på nesen.

Da jeg var hjemme i Lavagna forige helg var jeg nesten “nødt” til å forbrede aspargesen slik som Thomas foretrekker dem, selv om det ikke akkurat er så typisk italiensk. Men han er jo ikke halvt norsk for ingenting heller da, så da ble det dampete asparges med hollandaise saus.
Selv italienerene elsker denne retten, de har jaggu meg noe å lære av oss også selv om de nådig innrømmer det. Nå ligner jeg litt på moren min siden jeg alltid lager litt ekstra siden jeg er “redd” for det ikke skal være nok. Men på denne måten har jeg alltid noe som jeg kan bruke som restemiddag dagen etter.
Gjetter du hva hva jeg laget denne gangen vinner du en lunsj hjemme hos meg nesten gang du er på disse kantene. Siden jeg er nesten…..(helt) sikker på at du ikke har gjettet riktig gir deg svaret nå….”Focaccia al formaggio e asparagi” ( fåkatsja al fårmatciå e aasparagi)

Hvis du kommer til Liguria må du endelig ikke dra derfor uten å ha fått smakt på “focaccia al formaggio” Den aller beste spiser du i Recco, en liten kystby ca. 15 km syd for Genova. Ikke tenk på en koselig liten fiskerlandsby, egentlig er den litt stygg med den store togbruen som “henger” over byen. Men helledussen, det kommer du til å glemme når du smaker på dette. Kanskje du ikke vil elske byen….men du kommer iallefall til å elske “focaccia al formaggio”  det er jeg nesten bommmmsikker på.

Dette er “focaccia’en al formaggio” som jeg baker hjemme hos meg selv.

Det er to syltynne lag av deig, i midten er det en fløyelsmyk ost, en typisk italiensk ost som heter “Stracchino” ( strakinå ) Jeg fikk tips fra en norsk dame at hun lager denne retten med filodeig og mozzarella som hun blander med en dasj fløte. Jeg har aldri prøvd den versjonen før så jeg tør nesten ikke å si hvordan det smaker.

Jeg prøver alltid oppskriftene mine før jeg legger dem ut her i bloggen min. Men jeg kan forsikre deg om at originalversjonen er fantastisk. Nå var det vel kanskje aspargeskremen vi skulle snakke om, bare se hvordan jeg tilsatte den mellom toppene av osten.

Husker du at jeg fortalte deg hvordan jeg lagde aspargeskremen fra bunnen av ?

Denne gangen hadde jeg allerde det som ble til overs etter gårsdagens middag, så da ble det enda enklere.
Jeg skar en vårløk i skiver som jeg “schvisset” over svak varme sammen med et par spiseskjeer ekstrajomfruolivenolje et par minutter.

Så tilsatte jeg aspargesen etter at jeg hadde lagt til side toppene. Jeg tilsatte en kopp vann i gryten. Etter 5-10 minutter var hele herligheten ferdig,  vil du ha litt futt i den kan du tilsette litt chili sammen med vårløken eller noen dråper Tabasco når kremen er ferdig. Jeg tilsatte hverken sitron eller mascarpone siden osten “stracchino” har en litt syrlig smak.

Denne kremen kan du også smøre på smørbrød før du legger på spekeskinke og eggerøre. Eller tilsett litt grønnsakskraft, melk eller fløte og vips så har du den aller beste hjemmelagde aspargessuppen.
Du slipper til og med på å lure om den innholder gluten hvis du ikke tåler det, siden du har laget den fra grunnen av. Server den sammen med stekt kjøtt fra grillen, kokt eller stekt fisk.

Du kan også tilsette litt majones i kremen og server den sammen med reker.
Som du sikkert skjønner så står mulighetene og ideene i kø her, mens jeg tenker ut noen flere muligheter for å bruke denne kremen til kan du ta en titt på hvilken fantastisk dag det var i Sestri Levante. Og siden jeg allerde hadde alt klappert og klart til middagen kunne jeg nyte noen timer i disse fantastiske vakre omgivelsene.

Baia di Silenzio, Sestri Levante.

Båten som du ser er en typisk båt fra Liguria som heter “Leudo” ( Leudå) på dialekt blir den kalt for “Læidu”. Den ble brukt til å frakte vin, shiffer, keramikk, salt og sand fra Liguria.
Den kunne frakte opp til tre tonn i en båt på ca. 15 meter. Formen på båten gjorde det mulig at den nådde land selv der det ikke var havn, for å ble dratt inn direkte på stranden.
Den største som er noe over 17 meter kan du beundre i den motsatte bukten, som heter “Baia delle favole” (Eventyrbukten) det var her H.C. Andersen ble inspirert til noen av eventyrene sine, derfra navnet. Og derfor blir det hvert år arrangert en “eventyrfestival” både for store og små her i Sestri Levante. Men det er en annen historie eller eventyr,  som jeg skal fortelle deg om en annen gang. I mellomtiden kan du nyte disse folketomme strendene sammen med Stella

Jeg ønsker deg en riktig god grønn aspargeshelg.

❤️