Chiavari……igjen !

 I dag skal jeg ta deg med til…… Et av mine favorittsteder i Chiavari ? Dette er under de «historiske stedene» i…

Chiavari……igjen !

 I dag skal jeg ta deg med til……

Et av mine favorittsteder i Chiavari ? Dette er under de «historiske stedene» i Italia. Kom innom her til frokost, for en espresso, en aperitiff eller en ettermiddags te med småkaker.

……Kanskje du gjør som meg, stikker innom Enoteca for en lett lunsj, eller en god middag i selskap, mens du nyter en vinflaske som du har vært på jakt etter lenge sammen med ….ja, akkurat med hvem….det bestemmer du jo selv!

For har ikke Sergio akkurat den vinen….da tror jeg faktisk at det er skikkelig vannskelig for deg å finne den siden Sergio har omtrent alle!

På Enoteca’et blir det servert få retter, men hver dag er de forskjellige.

Her kan du spise «Stoccafisso alla Ligure» ( tørrfisk på Ligurisk vis ) hver fredag i vintersesongen. Og på torsdager er det «gnocchi al pesto» ( potetputer i basilikum pesto) Pestoen er faktisk en av de beste i området, selv om det kommer ann på sesongen, vær og vind….og humøret inne på kjøkkenet.  Ellers du kan finne forskjellige supper, deriblant «Minestrone genovese» som er en italiensk grønnsakssuppe hvor den siste ingredienten er «pesto» Vil du kanskje smake på «Coniglio alla Ligure» som er Grytestekt kanin med pinjekjerner og oliven eller superferske ansjoser…frityrstekte eller fylte. En ovnstekt fisk ? Her er maten tradisjonell….uten jåleri…..rettene ser faktisk ut akkurat som de smaker, her kan du senke skuldrene og puste lettet ut. Noen av mine favoritter her er fylte frityrstekte ansjoser, Reginette al pesto, ovnstekt fisk med oliven og pinjekjerner ( Pesce alla Ligure ) frityrstekte ferske kalamari……….men for all del ikke glem tørrfisken på fredagene som jeg fortalte deg om. Den blir servert kokt etter at den har ligget i bløt en ukes tid, servert sammen med kokte poteter. Ved siden av kommer det et noen små skåler med hakket bladpersille, hakket hvitløk, hakkete tomater og en olivenolje som du vil huske lenge. Hvis du orker avslutter du det hele med en av den beste eplekaken jeg har smakt. Den blir servert lunken med hjemmelaget vaniljeis.

Her blir du servert klassiske retter fra Liguria, et kjøkken som står veldig nærme mitt hjerte, ja egentlig vil jeg kalle det mitt eget kjøkken. For det er her i Liguria jeg har «vokst opp» som kokk. En perfekt blanding av fisk, grønnsaker og kjøtt med dufter av basilikum, meriam, pinjekjerner, oliven og en olivenolje så delikat at den ikke overdøver de andre smakene.

Dette er noen av mine favoritter fra mitt eget kjøkken….i Ligurias matverden.

 Livet er et mysterium, det er akkurat som om det er mange tråder som tvinner seg i hverandre. Dette var også nemmelig et av de første stedene jeg begynte karrieren min som dekoratør. Det var mens jeg fremdeles var en landkrabbe….og før jeg havnet i havet….en Julaften, mens du nøt Juleribba !

Hvis du har lyst til å lese om den hendelsen finner du den her:

Calamari ripieni al vapore. Fylte dampede kalamari.

Siden jeg har høydeskrekk, «sånn idiotisk høydeskrekk» sa jeg til meg selv da jeg ble tilbudt denne jobben med å male skiltene over hvert vindu og inngangene på dette historiske stedet.

Jeg skulle bruke en slags tralle med treplanker for å nå opp. Da jeg første gang klatret opp på denne trallen for å måle skalv bena mine sånn at hele trallen ristet. Samme kvelden tenkte jeg hvordan jeg skulle få sagt at jeg måtte si ifra meg jobben men sammtidig  sa jeg til meg selv «Du er skikkelig dum»! Jeg hadde jo behov for pengene jeg skulle tjene siden jeg var fattig som en kirkerotte.

Tidlig på morgenen dagen etter stod jeg klar med pensel og maling. Jeg hadde bestemt meg for at dette skulle jeg greie, eller rettere sagt at dette MÅTTE jeg klare. Det var vel ikke høyere enn 3 meter, men beina mine skalv som aspeløv da jeg klatret opp for å starte å malte. Men det gikk på et vis, begynte beina å skjelve for mye klatret jeg fort ned for å late som om jeg skulle se det på avstand for hvordan det så ut. Du kan tro jeg klatret ned og opp mange ganger, derfor  tok det sin tid før jeg ble ferdig med alle.

Etterhvert som dagene gikk visste jeg at jeg måtte klatre ned kl 13.10 da skoleklokken ringte. Da stormet alle elevene ut fra skolen som ligger rett rundt hjørnet….uten å se seg for…for så å dælje inn i «trallen» Det samme visste jeg kunne skje rundt klokken 14 da en blind mann kom på sin dagelig tur med stokken sin. Han hadde allerde dultet borti trallen siden den jo egentlig ikke skulle være der og siden den ble flyttet etterhvert som jeg ble ferdig med et og skulle starte på neste. Etter 35 år er de samme dekorasjonene akkurat som de var. I årenes løp er skiltene blitt malt noen ganger men de maler alltid rundt skriften, uten at selv skriften er blitt rørt.

Siden det alltid har vært mat som har stått mitt hjerte nærmest, ble det til at jeg slang ankeret mittog de skjelvene beina mine inn på kjøkkenet. Kanskje også fordi jeg hverken behøvde å være redd for å falle ned fra traller på gater eller med et plask fra bryggekanter i havet!

Men det jeg ikke hadde tenkt på var at du kan falle utslitt som en flat padde på kjøkkengulvet som kokk. Jeg tror faktisk at det er et av de mest slitsomme og stressende yrker som finnes, det heter jo også at det ikke finnes en normal kokk………..!

Så nå skjønner du kanskje hvorfor jeg er som jeg er! Jeg har iallefall fått høre hundre ganger fra Thomas da han var i tenårene at jeg ikke var normal! Men det er en annen sak siden mange tenåringer mener at foreldre ikke er normale og ikke skjønner bæret når de er på den alderen!

image

 

 

 

 

 

I Chiavari kan du rusle en tur når det regner……uten paraply……og uten å bli klissvåt. Nå har som sagt italienerene et annet forhold til regn enn nordmenn. En italieneren lever gjerne med en sammenleggbar paraply på innerlomma….for ved den første dråpen som faller slår alle opp paraplyene sine, noen ganger allerede før det begynner å regne!

Og skulle du ha glemt paraplyen din hjemme behøver du ikke å bekymre deg, gateselgerene forvandler seg til paraplyselgere før du får sukk for deg. Men pass på og vær på vakt når italienere slår opp paraplyene sine, det er faktisk direkte farlig med alle disse paraplyene som farer rundt i alle slags høyder siden de blir brukt av både store og små. Det er fort gjort å bli spiddet mens man går sikksakk for å unngå regndråpene og paraplyene…..hemmeligheten er :

 

Øvelse gjør mester !

Chiavari

Mandag på handletur i Chiavari

Bildegalleri

Klikk og nyt!

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

7 hendelser på “Chiavari……igjen !”

  1. Mye godt her. Min favoritt fra Liguria er spaghetti alle vongole, aller best er den med litt futt i. Blir glad for din oppskrift på det 🙂

    1. Bare vent Lillian….den kommer. Den er faktisk en av mine favoritter også …..det tok meg ganske lang tid før jeg var skikkelig fornøyd med oppskriften min. Det er så få ingredienter i retten så det hele kommer ann på fremgangsmåten som er uhyre viktig her.

  2. Kari S. Haagenrud

    Takk Caroline for denne drømmen av virkelighet. Det hjelper her oppe i kalde nord!💓

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ved å bruke kommentarskjemaet, godtar du mine personvernregler.

Rull til toppen