Følg meg!

Castello di Serralunga d’Alba i Piemonte

Ikke gå glipp av dette slotte i Serralunga d'Alba hvis du er i området.

Castello di Serralunga d’Alba i Piemonte

Dette fantastiske slottet ble en stor overraskelse som avsluttning på en utrolig lærerik og flott dag.

Jeg vet ikke om du fikk med deg artikkelen min om seminaret som ble holdt på Castello Grinzane Cavour. Men du kan jo alltids lese det hvis du har tid og lyst siden jeg nå skal fortsette å fortelle deg om hvordan dagen endte.

Food & Wine på Castello di Grinzane Cavour. Castelli in Piemonte

Francesca og jeg måtte forte oss avgårde for å rekke omvisningen på Castello Serraelunga d’Alba.

Det var derfor jeg ufrivillig tok badstue klokken seks om ettermiddagen. Ikke misforstå, det var ikke på slottet at det var badstue! Neida, på slottet var det godt og kjølig. Noe som jeg trengte etter å ha svettet som en gris i den lille sølvfargede Fiat Pandaen min med N bakpå. Den var blitt forvandlet til badstue etter å ha stått midt i solsteiken i over seks timer. Hvis noen hadde stoppet meg da for å spørre hva den N’en på bilen min stod for, tror jeg faktisk at jeg hadde svart dem litt surt og kort «N per Non rompermi le palle» med et svettende ildrødet ansikt. Akkurat som de svette vasne fenikkelbitene i matboksen min som jeg hadde spist til lunsj. Den eneste forskjellen var nok at jeg ikke var like salt som de hadde vært!  Men heldigvis, både for andre og for meg selv var det ingen som stoppet meg for å spørre!

Hvis du nå lurer på hva jeg egentlig hadde svart ….ja så hopper vi over akkurat den oversettelsen der men vær oppmerksom på om du gjentar den setningen til noen italienere så må du også forvente deg mange forskjellige reaksjoner! Kanskje like godt å fortelle deg hva jeg hadde svart før du risikere å få deg en ørefik eller at noen knekker sammen av latter ved at du «endelig» har lært deg italiensk? Men her er det du selv som risikerer og du behøver jo ikke skylde på meg siden jeg allerde har advart deg! Det betyr rett og slett «Ikke dra meg i ballene» selvsagt finnes det en værre versjon å si det på men den kan du jo finne ut selv!

Jeg må innrømme at jeg ikke akkurat er den rette personen når det gjelder historie og årstall. Men når man får omvisning av en guide som får deg til å leve deg inn i historien…ja, da tar jeg på meg eventyrbrillene og følger med. Akkurat som jeg gjorde da vi stod utenfor slottsporten hvor Massimilano begynte å fortelle.

Dette er en av det mest inspirerende omvisningen som jeg har vært borti og derfor råder jeg deg til å ta en tur hit. Byen er bitteliten og idylisk men selv om den er liten så finnes det flere steder hvor du kan spise et riktig godt måltid.

Vi var en liten gruppe på 6 personer som fikk omvisning på slottet, vi fikk komme inn på rom, i kjelleren og helt opp i tårnet som man vanligvis ikke får sett når det er omvisning her. På toppen av tårnet var det en utsikt som…ja, hva kan jeg si? Ord kan ikke utrykke den utsikten som møtte meg i toppen av tårnet.

Nå lider jeg av høydeskrekk og var veldig skeptisk på å gå opp trappen til utsiktstårnet. «Non ti preoccupare anche io soffro di vertigini» sa guiden. ( Ikke bekymr deg, jeg har også høydeskrekk ) Da måtte jeg forklare han at min høydeskrekk er ikke bare er en fare for meg selv men også for de som står rundt meg siden jeg mister kontrollen over meg selv og får lyst å dytte til de som står ved siden av meg !!!! Det var kanskje ikke så rart at alle de andre holdt seg langt unna meg da vi endelig var kommet opp i tårnet? Jeg var selvsagt klar for å gå ned igjen da jeg var halveis oppe men da jeg kom opp var jeg fremdeles inne i et rom med åpne vinduer hvor det gikk en jernstang på tvers.

Kanskje for at man ikke skulle prøve å lære å fly? Jeg klarte til og med å nærme meg vinduene for å ta en titt ut.

 

Det er utrolig hva de klarte å bygge før i tiden uten alle hjelpemidlene som vi har i dag. Det ble også studert nøye hvordan og hvor det skulle bygges på forhånd med vinkler som gjorde at vinden kom på siden og ikke rett inn mot slottsveggen. Jeg tror vi har mye lærdom å ta opp igjen fra det de klarte å bygge før i tiden og som har gått i glemmeboken siden alt skal gå så innmari fort i dag. Kanskje dette kan være et innspill hvis det er en gruppe med arkitekter og byggmestre som skal på utflukt med jobben?

Dette slottet ble brukt av de fastboende i begynnelsen av forje århundre ved at de lagret korn, hasselnøtter, vin og alt det som skulle lagres. Barna kom hit og lekte og noen av rommene ble brukt som fjøs….og etter all denne «herjingen» har slottet fremdeles beholdt sin stolthet på toppen av denne lille byen.

I andre etasje lå denne store salen som var stuen hvor dommen ble satt om hvordan en tyv, foreder eller fiende skulle bøte sine synder.

I et hjørne kan man fremdeles beundre et afreski fra tiden når Felletti regjerte i dette distriktet. De sier faktisk at han høye mørke mannen var et portrett av han selv.

Hvis tyven, morderen eller hva den dømte hadde prøvd å stjele ble armen hans kuttet av. Forsvant noe av avlingen eller dyrene og de ikke kunne bevise at det ikke var ens egen skyld. For eksempel hvis de kunne bevise at det hadde vært en veps som hadde stukket kua siden den forsvant av gårde hylende over gjerde til skogs, ja da kunne det gå «bra» ved at det «bare» var armen som gikk. Hadde han derimot ingen gyldig bevis måtte han bøte med armen eller i værste fall ble ble han halshugd på plassen i byen. Men den værste straffen av alt var nok dette hullet i kjelleren.

De ble kastet ned i dette hullet som ligger i kjelleren,  direkte fra andre etasje. På innsiden av dette hullet var det murt inn jernspisser slik at de ble revet opp levende mens de forsvant ned hullet. Uff, jeg får frysninger bare jeg tenker på det. Kanskje du lurer på om det ikke luktet jævlig fra dette hullet noe som det ikke gjorde siden det ble kastet ned kalk som gjorde at blodet og kroppene ikke ble liggende å råtnet med en illeluktende stank. Man pleier ikke å komme ned til kjelleren på vanlige omvisninger, her kunne vi også se bassenget hvor alt regnvannet ble samlet fra de forskjellige kanalene som var studert nøye og bygget inni selve slottet. På den måten hadde de ikke noe problemer med vannrasjoner hvis soldatene ikke hadde mulighet for å komme seg ut fra slottet når fiendene prøvde å invadere slottet.

Men som sagt så er ikke historie min sterke side og derfor råder jeg deg til å ta en tur hit. I andre etasje lå soverommet med to store peiser og taket var buet for at rommet skulle holde på varmen.

Jo høyere vi kom opp jo mere fantastisk ble utsikten.

Fra og med 5 juli blir det arrangert familiedager for barn fra 6-12 år i følge med voksne. Her får de oppleve slottet, hvor de spiste, hvor de sov og hvor de gjemte bort sine hemmelig skatter. Jeg er nesten helt sikker på at de får utøvd sine kunnskaper om hvordan det gikk for seg når fiende prøvde å invadere slottet siden jeg så noen sverd og utstyr til «duell» på noen bord. Rett og slett får dere et innblikk om hvordan det var på slottet når familien Falletti regjerte her. Så hvis du er i dette området med familien din så hold av en av disse datoene 5 juli, 2 august og 23 august. Om det er noen flere datoer må du nesten høre med slottet og husk at du må reservere billetten din på forhånd. Etter at du og barna dine har lekt slottsherrer kan dere fortsette opplevelsen med at også dere får komme opp i tårnet og helt ned til kjelleren. Husk å bestille bord på en av restaurantene etterpå hvis du har tenkt å stoppe opp for middag som er selv en Konge verd.

For etterpå kan du spise et måltid på noen av disse restaurantene som ligger i denne byen, enten i bakgården på denne restauranten som blir drevet av flinke unge italienere.

Eller kanskje du vil sitte på terassen som disse. På dette stedet servere de få og enkle retter men med ekte smaker med a mor står oppe i annenetasje over gryter og kar mens sønnen skjærer opp de herligste spekevarene og ostene som han serverer deg. Og det blir akkurat den vinen som passer best til det du spiser. Skulle det være vinter og gråvær så må det være fantastisk å se landskapet i sine vinternyanser fra slottet, etterpå stikker du ned og varmer deg på en suppe og et glass…eller to, med rødvin?

Hvis du lurer på om Francesca og jeg også gikk innom der for en aperitiff før jeg humpet hjemmover men N’en bakpå bilen, må jeg nok skuffe deg. Aperitiff og vin er desverre ikke inkludert i slankekuren min dessuten måtte forte meg hjem før det ble mørkt siden jeg hadde oppdaget at det var noe feil med lysene på bilen mens jeg satt i «badstuen»! Derfor tok jeg farvel med Francesca og suuuuuste avgårde hjemmover mens jeg gledet meg til middagen som ventet på meg!!! Tørrstekt kyllingbryst og kokte squash…blæææææ! Men hva gjør man ikke for å ikke bli nødt til å bytte hele garderoben når valkene har begynt å gå sine egene veier og tyter utover bukselinningen, på ryggen rundt bh’en og gudene vet ikke hvor.

Bildegalleri

Klikk og nyt!

Fått med deg disse?

Berlinerkranser Biscotti natalizi norvegesi

Questi tipici biscotti natalizi Norvegesi si scioglieranno in bocca come….come….come nessun altro biscotto. E non penseresti maiiii che per farli ti servono due…..

Carolines rosa rundstykker. I Panini rosa della Caroline

Rosa prinsesse rundstykker får du ved å blande rødbeter i deigen.

Qualche gironi a Oslo

Oslo, il capitale della Norvegia

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

2 hendelser på “Castello di Serralunga d’Alba i Piemonte”

  1. Wenche Melgård

    Det var en deilig fortsettelse og opplevelse Nydelige bilder, flott landskap.
    Takk igjen Caroline for historien om slottet til familien Falletti.
    Som du sier, flinke håndtverkere før i tiden. I vårt århundre har vi noe og lære.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ved å bruke kommentarskjemaet, godtar du mine personvernregler.

Rull til toppen