Følg meg!

Carolines Tilslørtebondepikekake

Et virrvarr av tilslørte bondepiker barbeint i Romas gater!

Carolines Tilslørtebondepikekake

Tilslørte bondepiker, en tradisjonell norsk dessert fra gamledager som aldri går av mote. Men noen ganger…….

får jeg lyst til å utfordre denne desserten. Det er kanskje ikke lov, mener du ? «Men skitt au» tenker jeg, hvis du ikke synes noe særlig om denne vrien så er det jo bare å la være å bake denne kaken, fortsett på den tradisjonelle oppskriften som er kjempegod og som for mange er full av barndomsminner.

Selv kan jeg ikke huske at mor noen gang lagde Tilslørtebondepiker men det kan jo godt være at jeg bare har glemt det. For hvis hun lagde den er jeg nesten bomsikker på at jeg rynket på nesen ikke smakte på den ! «Hvorfor ?» Jo, fordi at jeg hatet stivpisket kremfløte, kanskje det er akkurat derfor jeg til slutt har funnet opp min egen variant ……Carolines Tilslørtebondepikerkake som smaker mindre stivpisket kremfløte. Jeg har tilsatt hasselnøtter for at fyllet skal ha den knasende følelsen, akkurat som kavringer og karamellen gir kaken en «dypere» smak. Vel da starter vi da folkens med det som du trenger for å bake denne kaken.

Sukkerbrød:

  • 4 store egg eller 5 små egg
  • 180 gr. Sukker
  • 180 gr. Hvetemel
  • 1 tsk Bakepulver

Eplemost:

  • 1 1/2 kg Epler
  • 100 gr. Sukker
  • 1 Sitron

Karamell:

  • 50 gr. Sukker
  • 2 dl Kremfløte
  • En knivsodd Salt

Fyll:

  • 4 dl kremfløte
  • 100 gr. Karamell ( den du allerde har laget )
  • 50 gr. hakkete Hasselnøtter

» Kavringstrø » ( Pynt )

  • 1 ss Smør
  • 2 ss Karamell
  • 70 gr. gammelt Brød/rundstykke eller kavringer

Pynt:

  • 3-4 dl kremfløte
  • 1-2 ss Sukker

Når jeg baker bløtkaker pleier jeg alltid å bake sukkerbrødet og forbrede noe av fyllet dagen før, på den måten går det unna i en fei med å «lime» sammen hele kaken. Sammtidig blir det mindre styr og stell og sukkerbrødet står i stekeovnen mens jeg stryker et par skjorter ……noe som jeg hater….å stryke!  Ja, for er det noe som jeg synes er utrolig kjedelig og egentlig bortkastet tid så er det akkurat det…..strykingen. Vel, bortkastet og bortkastet, jeg må jo innrømme at det er penere med en nystrøket skjorte enn en som kommer rett ut fra min kjempehøye knusktørre og krøllete strykehaug….som bare vokser og vokser, ja, det er nesten som om det skulle vært en gjærdeig som står til heving der den eser og eser…høyere og høyere!

Er det noe italienere er opptatt av så er det hvordan du ser ut i klærne for ikke å snakke om skotøyet.  Da jeg kom til Italia for over tredve år siden var det allerde mote i Norge med slitte hullete olabukser. Ikke sånn som i dag at du får kjøpt de fiks ferdig slitte og fulle av hull både her og der, ja faktisk er det flere hull enn stoff noen ganger. Det er faktisk berømte klesdesignere som sitter å studerer hvor slitte de skal være og hvor hullene skal være….og disse hullete slitte buksene koster flesk! Den jobben kunne jeg godt tenkt meg!

Men på min tid….i forige århundre måtte vi jaggu meg slite de ut selv….helt til det gikk hull på buksene, noe som kunne ta år…..men da måtte du gå med de hver bidige dag….bortsett fra når de trengtes en vask. Det var alltid spennende å følge med når stoffet begynte å bli ekstra slitt og det var stor jubel når det begynte å gå hull på lår og knær!

En gang var jeg så uheldig å snuble mens jeg løp til bussholdeplassen for å rekke bussen, jeg gikk rett på trynet og slo meg kraftig, men jeg lyste opp som en sol da jeg så at det hadde gått hull på kneet på yndlingsolabuksen min som på det tidspunktet var ganske slitt men ikke så slitt at det hadde gått hull på stoffet av seg selv.

Hvis jeg ikke husker feil kjøpte jeg en gang en olabukse som man skulle ta på seg før man satte seg i badekaret etter å ha fylt det opp med vann for at buksen skulle få den riktige formen !!!! Og mens jeg satt der i badekaret tok jeg tak i badebørsten….eller nei, jeg brukte neglebørsten som var mye hardere og børstet i vei på lårene for at buksen skulle bli slitt. Jeg må jo innrømme at det ikke var så behagelig å sitte der fullt påkledd i badekaret men det var bare en bagatell i forhold til da jeg skulle komme meg ut av badekaret…. for ikke å snakke om da jeg kjempet meg ut av den klissvåte trange olabuksen som klistret seg til kroppen som om jeg skulle ha smurt lim på innsiden mens det så ut som om det hadde vært overforsvømmelse på badet !  Det tok meg en halvtime å tørke opp for at mor ikke skulle få «Heisansveisen».

Det var heller ikke så morsomt når jeg måtte kjøpe nye bukser siden jeg visste at det ville gå år og dag før de ble slitt. De var mørkeblå, stive og strammet både her og der uten hull et eneste lite hull! En gang tok jeg en saks og klippet et hull men det så ikke «ekte» ut, man kunne se at hullet var klippet og derfor begynte jeg å skrive ord og setninger på låret. Det var egentlig ganske fint og hvis jeg tenker at dette var over førti år siden så skjønner jeg jo at jeg var «litt» tidlig ute for dagens mote.

Men dette var altså moten i Norge, her i Italia gikk alle pent kledd på den tiden uten hull og skrift på buksene og på føttene hadde de pene sko.

Om sommeren ble de mest slitte olabuksene forvandlet til shorts. Da tok jeg saksen, la de slitte olabuksene på spisestubordet  og begynte å klippe. Noen av setningene som jeg hadde skrevet ble klippet i to noe som jeg synes gjorde at shortsen ble enda finere.

Glad og fornøyd med den nye shortsen min tok jeg på meg den røde sweatshirten min og med sekken på ryggen gikk jeg ut…..barbent i den varme sommersolen. Vel, du kan jo tenke deg selv hvordan jeg så ut der jeg gikk i Romas gater med slitte hullete olabukser, ryggsekk og barbent blant de elegante italienske kvinnene som gikk med veske fine sko med høye hæler. Det var ikke få som stirret på meg der jeg gikk, en mann klarte ikke å holde seg og spurte om jeg kom rett fra krigen.

Det er rart med det hvor stolt man er når man er ung og ikke bryr seg så mye over hva andre tenker og mener. Da jeg tok metroen til Ostia for å gå på stranden satt det en sigøyner rett ovenfor meg. Hun studerte meg lenge der jeg satt i den slitte olabuksen som var blitt forvandlet til en shorts på stuebordet i Norge ….og barbeint! Til slutt tok hun opp et par plastsandaler fra den svære posen som hun hadde på gulvet ved siden av seg og rakte de til meg meg med et smil. Jeg trodde at hun ville selge dem til meg og takket nei men hun institerte på at jeg skulle ta de i mot.

Når jeg tenker på det nå skjønner jeg ikke hvordan og hvorfor i alle huleste jeg gikk i Romas gater barbent. Det er jo noe helt annet å gå barbeint i Norge om sommeren på holmer og skjær ! Men det var liksom sommermoten min og til mange av mine venninner i Oslo. Men nå var det jo ikke slitte hullete olabukser vi skulle snakke om, det var jo liksom Carolines Tilslørtebondepikerkake som var argumentet denne gangen da!

Begynn med eplemosten. Press saften fra en sitron og hell den i en liten gryte, skrell eplene, ta ut kjernen og skjær eplene i biter som du legger i gryten sammen med sitronsaften etterhvert som du er ferdig ( på denne måten blir ikke eplene misfarget ) Tilsett sukker og sett kjelen over middels til svak varme. La det småkoke ca 20 min, tiden kommer anngående hva slags epler du bruker men mosen skal være ganske fast. Smak den også til om du synes at den er søt nok eller om du må tilsette mere sukker. Er den for rennende koker du den inn litt til ellers vil kaken bli for bløt men la det gjerne være noen hele eplebiter i mosen. Avkjøl eplemosen i en bolle og sett den i kjøleskapet når den er kald.

Så var det karamellen da. Hell sukkeret en liten kjele og sett kjelen på svak varme, la sukkeret bli gyllent, her er det viktig at du ikke rører mens det smelter ellers kan det danne seg sukkerkrystaller. I mellomtiden koker du opp 1 1/2 dl fløte i en annen gryte som du tilsetter i det gyldne sukkeret. Det vil bruse godt når du tilsetter den varme fløten så pass på at du ikke brenner deg. Rør over svak varme til alt sukkeret har løst seg opp. Ta gryten vekk fra varmen og tilsett 1/2 dl kald fløte og salt ( Dette gjorde jeg fordi jeg hadde dårlig tid for å avkjøle karamellen, ellers kan du koke all fløten hvis du lager karamellen på forhånd )

Lag sukkerbrødet ved at du pisker egg og sukker til eggedosis, sikt over melet sammen med bakepulveret. Dekk kakeformen med bakepapir ( ikke smør formen, ellers har sukkerbrødet lett for å «skli» ned istedenfor å klistre seg og «klatre» oppover kanten mens den hever seg i ovnen. Stek sukkerbrødet i varm stekeovn på nest nederste rille i ca 30 minutter. Jeg lot min få litt ekstra god farge siden siden jeg ville ha en mer intens smak på kaken, litt kavringstrøsmak hvis du skjønner hva jeg mener.

Del sukkerbrødet i tre lag. Pisk kremfløten stiv og bland forsiktig inn karamellen og hasselnøttene.

Legg toppen av sukkerbrødet på bunnen med snittflaten opp, sett kakeringen rundt og lås den igjen. Dekk bunnen med eplemost ( ikke dynk bunnen, det vil eplemosten gjøre )

Oppå der brer du halvparten av karamelhasselnøttkremen.

Dekk kremen med den midterste delen av sukkerbrødet som du igjen dekker med eplemosen og karamellhasselnøttkrem.

Avslutt kaken ved at du legger bunnen av sukkerbrødet på toppen med snittflaten ned ( på denne måten vil du få en jevn overflate på kaken. ) Dynk toppen av kaken med litt melk eller utvannet fløte.

Dekk kaken til med gladpack og sett kaken inn i kjøleskapet til dagen etter eller hvis du legger den sammen om morgenen er den ferdig rundt middagstider da den har fått satt seg.

Mens kaken står i kjøleskapet lager du det knasende «kavringstrøet» som skal være både pynt men som også vil gi deg den knasende følelsen som kavringene gjør. Smelt smøret i stekepannen og tilsett det gamle brødet som du har raspet opp/kvernet i kjøkkenmaskinen. Tilsett karamellen og rør rundt med en tresleiv til det ser ut som kavringstrø. Dette kan du gjøre akkurat når du vil men den må være kald før du drysser den på toppen av kaken. Det som blir til overs…..hvis det blir noe til overs da, etter at du har prøvesmakt for tiende gang om du må tilsette noen flere brødsmuler. Vel, det som blir til overs legger du i en skål som du serverer sammen med kaken slik at hver og en kan tilsette noen ekstra knasende munnfuller hvis de vil på kakestykket sitt.

Ta kaken ut fra kjøleskapet og ta vekk gladpacken. Skyv kaken over på et serveringsfat hvis du da ikke allerde har bygget den direkte på kakefatet og satte den inn i kjøleskapet direkte på kakefatet. Da blir det mye enklere etterpå siden du slipper å få  hetetokter mens du lurer på om du får kaken hel over på fatet. Hvis du skal ha den over på et fat så må du for all del ikke løfte kaken men du må skyve den mens kakeringen fremdeles sitter på, raskt og sikkert over på fatet hvor du skal pynte den og servere den. Når du tar bort kakeringen vil kaken din antageligvis/forhåpentligvis ligne litt på denne.

Stivpisk kremfløten og dekk hele kaken.

Strø «kavringstrøe» på toppen av kaken. Jeg brukte en mal når jeg dekket kaken ved at det var igjen ca to cm fra kanten som bare var dekket med kremfløten.

Pynt kaken med kremdotter rundt kanten….eller la den være «ren» og «minimal» uten «blonder og krims krams»

Det var iallefall bra at jeg ikke fant opp oppskriften på denne kaken for førti år siden. Da hadde jeg nemmelig ikke kommet meg inn i olabuksene mine, jeg måtte jo passe på at de slitte olabuksene mine ikke ble for trange. Jeg husker fremdeles noen av jentene på gymmen som la seg flate på gulvet i garderoben etter gymtimen for å få igjen glidelåsen på buksen sin. Ja, noen ganger var de faktisk så trange at en av oss måtte stå over og hjelpe til med å få glidelåsen igjen mens hun som lå på gulvet holdt pusten og trakk buksen sammen så godt hun kunne. At ikke noen glidelåser røk der ute i garderoben er vel et «mirakel»? Men som sagt dette er over førti år siden og jeg ville ikke drømme om å kunne komme inn i de buksene igjen. Ikke skjønner jeg at vi gadd det heller for ikke å snakke om hvor mye godt som vi gikk glipp av!

Tips:

Jeg lagde eplemosen, sukkerbrødet og karamellen dagen før. Da hadde jeg alt klappert og klart og det tok ikke mere enn en halvtime å pakke sammen kaken…..like fort som det gjorde å spise den opp.

Du finner oppskriften i gruppen «Bakelyst med Hjemmet» på Facebook . Da slipper du også å lese om min «frustrasjon» av slitte, hullete og trange olabukser !

 

 

Bildegalleri

Klikk og nyt!

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ved å bruke kommentarskjemaet, godtar du mine personvernregler.

Rull til toppen