Carolines hverdag i Liguria

På lørdag stod jeg opp grytidlig for å dra til fiskemarkedet. På italiensk heter det “Chi dorme non piglia pesci” som betyr….

” Den som sover får ikke fisk ” Dette gjelder ikke bare for de som fisker men også for oss landkrabber som skal av sted på fiskemarkedene som holder åpnent til klokken 13. Det sier jo seg selv at det beste utvalget er før syvsoverene får på seg skoene. Det har vært veldig skiftende vær her i Liguria den siste uken, derfor ante jeg ikke hva jeg kom til å finne og med det hva jeg kom til å lage.

Det er vel det som er utfordringen for en hver kokk som lager mat etter sesongene og hva dagens fangst byr på. Akkurat sånn var det på restauranten min også. Jeg visste omtrent ikke hva jeg fikk tak i og hvordan morgendagens menyen kom til å bli, derfor ble det ny meny nesten hver dag. Jeg kan heller ikke fatte hvordan mange restauranter kan fastspikre en meny med fersk fisk i lang tid på forhånd. De vet jo ikke hva som kommer på kroken og om det i hele tatt er mulig å fiske hvis havet står i full storm. Men nå skal jeg vise deg hva jeg kjøpte av dagens fangst.

I tillegg kjøpte jeg noen blåskjell og norsk tørrfisk. Tørrfisken var allerde utvannet og klar for å hoppe i gryta.

Jeg har nemmelig emigrert til Liguria for en periode, jeg skal være her en månedstid sammen med en meget spesiell person….ingen ringere enn…. sønnen min. Nå begynner du sikkert å himle med øynen mens du tenker ” det var det jeg visste…italienske mødre er klinkokkos når det gjelder å dulle med familien sin og i hvertfall med sønnene ! ” Det må jeg nesten gi deg rett i men så er jo familie noe av det viktigste i livet….iallefall for meg. Men denne gangen skal jeg være her fordi Thomas har vært gjennom en operasjon….igjen. Ja dette er faktisk den fjerde operasjonen som han har vært gjennom i løpet av 6 år, så nå håper vi alle at det er nok for en stund. Denne gangen var det knebåndet eller senene i kneet som røyk ( jeg vet faktisk ikke hva det heter på norsk ) da han spilte fotball. Det andre benet har allerde vært gjennom den samme operasjonen, derfor visste både han og vi omtrent hva som forventet oss denne gangen.  Det vi ikke visste var at også menisken hans hadde gått til dunders, heldigvis tok de den i samme slengen på operasjonsbordet. Han ble operert på sykehuset Galliera i Genova, dette sykhuset er et virrvarr av flott arkitektur men også mye forfallent og slitt…..akkurat sånn som de fleste sykehusene som jeg kjenner til her i Italia. Men det er her en av de flinkeste ortopediske kirurgene i Italia jobber.

Så her er jeg da….i Liguria…”litt”oppskjørta mens jeg farter rundt for å handle mat, lufte Stella ( hunden min ) for så å forte meg hjem for å hjelpe til så godt jeg kan siden han ikke har lov til å sette ned benet på et par uker. Jeg vet i grunnen ikke hvem av oss som er mest frustrert nå, men jeg vet hvem som har smerter,  jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe til ved å varte han opp akkurat som en italiensk hønemor og lindre smertene gjennom magen med matlagingen min.

Jeg står altså opp grytidlig for å få tak i fersk fisk og for å lufte Stella…..hun er omtrent like desperat som en fisk på land når vi er her i Liguria. Hun trives best i det grønne, i parker, på enger, i skogen eller til fjells….en skikkelig landkrabbe. Selv om vi kan ta oss en morgentur på stranden nå som det er lov til å ta med seg hunder dit er hun ikke helt fornøyd. ( Det er forbudt å ta med seg hunder på stranden fra 1 mai til 1 oktober )  Sand er for å grave i mener hun mens hun ser på meg med bedende øyne som om hun sier ” kan’ke du være sååååå snill å kaste en sten a ?”

Når jeg kaster en sten snuser hun i vei til hun finner den riktige og begynner å grave et hull så dypt at vi nesten kan se Kina.

Apropos Kina, rekene mine ble forvandlet til en asiatisk inspirerende suppe selv om den ikke har noe med Kina å gjøre men den var god fikk jeg høre av Thomas og Maurizio. Siden det er de to som er mine mest trofaste matkritikere ( heter det matkritikere på norsk tro ? ) må alle rettene bli godkjent av dem før jeg kan gå videre med å prøvelage og komponere nye retter.

Thomas foreslo at vi skulle åpne vinen som han hadde fått i presang da han tok doktorgraden på universitet for to år siden ! “Herligheten har det allerede gått to år ” tenkte jeg mens vi skålte. Det merkligste var at vinen hadde samme nyanse som suppen og med sine sprudlende bobler ble det litt liv rundt middagsbordet.

Jeg var som sagt skikkelig spent på hvordan suppen smakte siden jeg aldri hadde laget noe lignende før……og ikke har jeg smakt noen heller av disse asiatiske suppene som er i skuddet for øyeblikket. Jeg tittet nysgjerrig på ansiktsuttrykkene til Thomas og Maurizio mens de smattet i vei. “Buonissimo” sa de i kor……da visste jeg at jeg hadde min italienskinnspirerene  “SjømatRamen” i boks !

Det er alltid spennende å prøve nye retter og nye smaker og har man mulighet til å få tak i superferske ingredienter kan det jo nesten ikke gå galt ? Til denne suppen brukte jeg rekene og blåskjellene sammtidig som jeg tilsatte bambus, chili, fiskesaus og sesamolje.

Uff, jeg glemte nesten å fortelle deg det viktigste, jeg brukte nemmelig ikke noen hokuspokos fiskekraft. Jeg filetert en av fiskene som jeg hadde kjøpt som heter “Ricciola”. Av det som ble til overs lagde jeg en fiskekraft……en ordentlig fiskekraft laget av fisk !

Her gikk det ikke til spill noe siden også rekeskallene fikk gjennomgå mens de ble forvandlet til en “bisca” og som du kan lese om her.

Bisca – Scampi og Rekebuljong

Fersk fisk er kjempedyrt også her i Italia. Jeg vet at mange klager over prisene på råvarer men må være villige til å betale en ekstra slump for de “riktige” produktene. Derfor kan jeg blir litt ilter når noen beklager seg over høye priser når de har spist fersk fisk på restauranter. Jeg husker selv da jeg drev restauranten min og ble tilbudt lokale svæææære scampi, det var veldig sjelden at jeg kjøpte de siden de var rådyre og fordi vi ikke ville “rane” gjestene våre. Det er heller ikke alle som har de samme smakssansene uten at de skal bli sett ned på av den grunn. Av og til var det liksom ikke noen vits i å forklare, det var like greit å ikke kjøpe dem inn.

Noen ganger er det når noen spør om tips til restauranter som er rimelige men som serverer mengder av mat til slett og ingenting ! Da lurer jeg på om de noen gang har vært å handlet, om de noen gang har laget maten fra bunnen av selv, om kvaliteten ikke har noen betydning  osv. osv. Men det er lett å bli sett på som en snob når man diskuterer dette, derfor pleier jeg å ti stille så godt jeg kan….men av og til er det vannskelig ….å tie ! De samme personene som vil spare på maten kjører kanskje i rådyre biler og går med merkeklær etc. Det er selvsagt ikke er min oppgave å si hva som er riktig og hva som er galt…..hver og en av oss prøver jo å ta sine egene valg i livet…Jeg har tatt mitt….jeg kjører med en brukt Fiat Panda til fiskemarkede og bruker litt ekstra penger på fersk lokal fisk. Det samme gjør jeg med oljer, oster, kjøtt, grønnsaker osv. Sammtidig sparer jeg å ved å kjøpe det som sesongens skatter byr på av frukt og grønnsaker.

Og kanskje det er på tide å ta fiskestangen i bruk mens Stella driver å graver hull til Kina ? Det er alltid noen som står å fisker på stranden når vi går morgenturen vår ….om de får noe på kroken er jeg litt i tvil om siden det er lite fisk igjen i havet etter at det er blitt fisket rubb og rake i årenes løp uten å ta hensyn havets fauna, størrelsene på fiskene etc. Det ble senket garn som tok med seg alt som var på havbunnen og forurensingen hjelper jo ikke den heller. Men det er som en terapi å stå der i all slags vær og vente på at det biter på kroken mens tankene går i takt med bølgene.

Jeg skal prøve så godt jeg å skrive flere innlegg mens jeg er her i Liguria, for dette er et av de flotteste stedene jeg vet om og når det gjelder matlaging så er jeg i mitt ess når jeg er her.

❤