Nå er det feiring av karneval i Italia til glede for både store og små. Det er på denne tiden at jeg er i mitt ess!

Ikke misforstå meg, jeg har ikke tenkt å kle meg ut, akkurat det pleier jeg jo å gjøre på helt vanlige dager!
Nei, det er fordi at nå er det endelig “lov” til å skøye og narre folk uten at de blir til å sure, fornærmet eller himler med øya….litt sånn som 1 April i Norge. Er det noe jeg elsker så er det 1 Aprilsnarer! Sånne spøker som alle får glede av uten at noen blir såret.. Denne gangen skal jeg vise deg en god spøk…..ja, den er faktisk bokstavelig talt en skikkelig GOD spøk.

Kanskje dette kan være et tips for årets april spøk for deg der oppe i nord?

Handleliste :

• 320 gr. Hvetemel
• 100 gr. Sukker
• 2 Egg
• 125 gr. Smør

Smuldre smøret sammen med hvetemel og sukker. Lag en fordypning i “melblandingen” hvor du tilsetter eggene. Med en gaffel begynner du å røre rundt i eggene mens du sakte men sikkert lar melblandingen bli med innover i krateret.
Siden egg ikke er like store kan det hende at du må tilsette litt mere mel….det ser og kjenner du etterhvert som du knar deigen sammen.

Legg deigen i plast og la den hvile i kjøleskapet en timestid eller til dagen etter.

Med denne deigen kan du selv velge om du steker de i stekeovnen eller om du vil fritysteke dem. Maurizio ( mannen min ) foretrekker de som jeg frityrstekte…..de er farlig gode etter hans mening.

Hva jeg synes……jeg tror jaggu meg at jeg må bake dem en gang til for å kunne bestemme meg!

De som er frityrstekte er myke som en dundyne mens de som er stekt i ovnen er bokstavelig talt knasende gode, og passer perfekt til å drikke noe varmt i favoritt koppen.
Eller sammen med et glass hetvin eller Moscato. Jeg lagde som sagt begge versjonene og la de i samme skål slik at det ikke skulle bli noe krangel eller surmomling med kommentarer som ‘Nei, jeg ville heller ha de andre’ etc. etc.

De til høyre er stekt i stekeovnen mens de til venstre er frityrstekte.

Når deigen har hvilt, strør du litt mel på bordet og begynner å kjevle ut deigen. Jeg pleier å snu deigen av og til mens jeg passer på at det alltid er litt mel på undersiden for at deigen ikke skal sitte fast på bordet/benken….eller på kjevlen.

Kjevl deigen ut ganske tynt, du må huske at de blir dobbelt så tykke siden du skal legge de sammen med fyllet i midten.
Skjær litt brede lange remser ( akkurat som du gjør når du lager vanlige raviolier ) Legg små klatter med syltetøy i topper med passe avstand mellom hver topp. Det er viktig at ikke syltetøyet er tyntflytende ellers vil det ikke holde seg inne i det “alle helligste”…. i putene.

Skjær enda en remse av deigen som du legger forsiktig over fyllet. Nå er det viktig at du får vekk så mye luft som mulig rundt syltetøyet før du skjærer ut ravioliene. Dette gjør du ved at du presser pekefingrene dine lett men bestemt rundt fyllet….deigen vil lime seg sammen av seg selv uten at du behøver å pensle med egg eller vann.

Nå kan du enten bruke et av disse rifletete hjulene eller med en ravioliutstikker som jeg gjorde. ( den kan du tro er grei, kanskje noe å tenke på neste gang du er på ferie i Italia ?) Har du ingen av disse tingene bruker du rett og sett en kniv…….man bruker det man har.

Nå er vi kommet til skilleveien, enten så legger du dem på stekebrettet som du har dekket med matpapir ellers så legger du dem i smultgryta di ! Jeg hadde allerede satt ovnen på 170 c med over og undervarme…..uuuuten varmluft ! Jeg penslet “ravioliene” med eggehvite som jeg vispet lett sammen ( sånn som du gjør på berlinerkranser )

Mens de var inne i “badstuen” satte jeg over gryten med oljen for å frityrsteke de andre.
Jeg bruker maisolje eller peanøttolje til dette….det bør være en nøytral olje som ikke setter smak…..hvis du ikke vil bruke smult da!

Jeg har ikke denne termometerpinnen som mange bruker nå for for tiden for å se hvor varm oljen er, jeg bruker den gode “gammeldagse” måten ved at jeg legger en pitteliten bit av deigen i oljen. Det må bruse litt rundt den før den fyyyker opp til overflaten….da synes jeg at temperaturen er riktig.
Du må endelig passe på at det ikke ryker og oser av oljen siden det betyr det at temperaturen er alt for høy og oljen er “helsefarlig” Samtidig vil ravioliene dine bli brente før de egentlig er ferdige.

Legg de på kjøkkenpapir når de er ferdigstekte, pass på, for dette går fort…..nesten fortere enn det går å spise de opp !

Du må også huske å titte litt på de som er i “badstuen” (stekeovnen) de skal ikke bli for mørke, bare sånn akkurat passelige, som tar ca 10-15 minutter.

Dette er som sagt en søt spøk som forsvinner på et blunk, ikke for det, de vanlige ravioliene forsvinner på et blunk de også!
Er det snakk om å narre og lure så kan du også lage de som er “salte”. Med det mener jeg “vanlige” raviolier men du forbreder dem på en helt annen måte enn det man vanligvis gjør.

Har du noengang frityrstekt raviolier ? Ikke, ja da har du jammen gått glipp av noe som er kjempegodt. Sammen med et glass sprudlende metodo classico eller prosecco blir det en aperitiff med “sløyfe på”. Og legger du dem på en fjel sammen med de søte kan det jo faktisk bli en skikkelig artig karneval spøk !!!!

For å lage den “salte” versjonen går du frem akkurat på samme måte som med de søte når du fyller dem

Men det er viktig at du ikke steker dem i oljen eller smulten hvor du allerede har stekte de søte, ellers vil selv de salte smake søtt…..noe som kanskje blir litt i “morsomste” laget ?

“A Carnevale ogni scherzo vale”

Dette betyr “Når det er karnevalstiden er det lov til å narre, spøke og lure” det uttales “a karnevale ånji skerzå vale”.

Før i tiden feiret man aldri karneval i Norge men da jeg var liten ble mange bursdager feiret med karneval, alle som var inviterte måtte kle seg ut.

Jeg husker spesielt en gang da Mona Nilsen og jeg fant ut at vi ville kle oss ut som Kojak og forbryter’n. Planleggingen begynte i sløydtimen da vi gikk på Smestad skole. Mens de andre spikket og høvlet på tresleiva si bygget vi en fengselkjerre på hjul med gitter av tre. Alt var studert i minste detalj og det var ikke få som glante da Mona  (alias Kojak) dro fengselkjærra med meg (alias forbryteren)  til trikkestasjonen for å ta trikken til Makrellbekken.

Mona var bare heeelt perfekt som Kojak……vi hadde vært på Standard og kjøpt en “parykk” bare at denne parykken var skallet.
Etter å ha smurt mors brunkrem nøye over hele ansiktet og “parykken”til “Kojak” for at det ikke skulle være noe skille, så det faktisk ut som om hun var skallet….. det “værste” av alt var at hun så ut som Kojak. Med kjærlighet på pinne i munnen, fars rutete dressjakke og hans utgått sko dro hun trefengslet på hjul etter seg. Inni der satt jeg i en gammel pysjamas som vi hadde forvandlet til en fangedrakt med sorte striper, og hikstet av latter…..noe som etterhvert gikk over til hikking. Rundt foten hadde jeg en sort papirlenke med en sort ballong i enden, og over hodet hadde jeg tredd en nylonstrømpe.

Vi lo så tårene trillet mens vi kledde oss ut, derfor “forsvant” hele tuben med mors brunkrem for å skjule de hvite stripene på Monas ansikt som lattertårene hadde etterlatt seg.

(Dagen etter var mor hvit som et laken mens hun desperat romsterte i sminkepungen sin etter brunkremen og da hun kom på jobben lurte alle på om hun var syk siden hun var litt “bleik rundt nebbet” )

Hvordan det hele endte og hvem vi var invitert til husker jeg dessverre ikke, det morsomste var nok mens vi la slagplanen, kledde oss ut og turen til bursdagsselskapet.

Jeg har aldri kledd meg ut når det egentlig er karneval og akkurat der ligner Thomas meg. Kanskje fordi at hverken han eller jeg liker svære folkemasser ……men problemet er….at vi elsker å kle oss ut. Da han var liten kledde han seg ut så ofte han kunne som Zorro, gleden var stor da jeg sydde på en kappe av et sort fór på ryggen av hans grå T-shirt. Svigerforeldrene mine var  mindre fornøyde da han kom fektende med sverdet sitt inn av døren da de skulle ut på søndagstur.
Jeg fikk streng bedskjed om at de ikke kom til å ta han med mere hvis jeg kledde han på den måten….for hva kom folk til å si ????

Nå var ikke denne søndagsturen en sånn søndagstur som vi går på i Norge.  Nei disse søndagsturen var å gå i kø på strandpromenaden etter en mektig søndagslunsj i sine fineste klær. Der møtte man alle de som ville bli sett eller de som ville se hvordan de andre gikk kledd og oppførte seg for å ha noe å snakke om resten av uken. Det kan hende at svigerforeldrene mine var leie av kommentarene fra de andre i byen om hvordan barnebarnet gikk kledd.

Jeg husker godt da Thomas var bitteliten og kom smilende inn av døren hos dem iført en delirosa bobledress med sine lyse lokker blonde lokker. Svigermor ble stående helt fjetret å se på oss før hun utbrøt ” Herre min hatt….han ser jo ut som en pike !!!!”

Hahahaha…..jeg begynner å le bare jeg tenker på det.
Men både den rosa bobledressen ( som vi hadde arvet av en venninne av meg som hadde 3 piker, derfor var dressen rosa ) og hans lyse lokker med hjelp av saksen min forsvant etter en stund.
Da endte det med at folk stoppet oss forbauset og spurte hvor søsteren hans var….de hadde jo trodd at han var en pike hele vinteren. Det er i disse situasjonene at det er like greit å skylde på at jeg er utlending….eller rettere sagt jeg sier ingenting men jeg kan “se” at de tenker …..utlending!

Min mest vellykkete utkledningen?  Var en nyttårsaften hvor vi hadde invitert noen venner hjem til oss, vi skulle feire den hjemme siden vi alle hadde småbarn. “Gubbene” ble sendt ut for å ta seg en aperitiff mens vi skulle stase oss opp……sa vi.
Du skulle sett fjesene på dem da de kom tilbake etter en times tid. De trodde at vi ville stå der i vår fineste stas pent sminket og med skyhøyhælte sko.
Men den gang ei…..vi stod der med renskrubbede ansikter, hårruller, skaut, hårete ben ( som vi hadde tegnet med tusj ) tøfler, forkler og uformelig klær som hadde sett sine bedre dager mens ungene lattermilde løp hit og dit.
Det hele endte med at de gikk ut igjen for å feire nyttårsaften et annet sted !

Hehehehe….. du behøver ikke å se så forbauset ut siden de ikke gjorde det. De gikk inn på soverommet for å legge ungene mens vi flirende og knisende fortet oss inn på badet hvor vi tok på oss vår fineste stas….ut kom vi vaklende på skyhøye høyheltesko.

Vi følte oss forvandlet akkurat som Askepott da hun skulle på ball. På kjøkkenet stod de ferdigstekte ravioliene på bordet og ventet, vi hadde lagd dem mens vi var kledd som frustrerte italienske husmødre. Vi åpnet en kald Prosecco da “gubbene” kom smilende om litt søvnige etter at de hadde ligget der inne i mørket for å passe på at alle barna hadde sovnet, for å starte nyttårsfeiringen!

❤️