Ta med deg gummihanskene i snippsekka di på turen i morgen
Dette er en enkel og kjempegod suppe. Det enesete du trenger å ta deg en tur ut for å få sanket hovedingredienten, hvis du da ikke har brennesle nederst i hagen som du ennå ikke har fått ryddet bort. Du vet kanskje ikke hvor godt og sunt ugress egentlig er på denne årstiden? Sammtidig kan det ha gått i glemmeboken for mange i de nyere generasjonene hva naturens skatter har å by på.
Her i Italia er de utrolig flinke til å sanke skudd og mye av det som naturen byr på og nå som våren har “eksplodert” etter en lang og kald vinter “eksploderer” det på engene med folk som plukker ivrig med seg middagen. I Torino er vi faktisk så heldige at vi får kjøpt bunter av toppene på brenneslene sånn at selv de som har dårlig tid eller som er dårlige til bens kan få ta en del av smakene av vårens grøde.
Her går det litt på slump siden det kommer ann på hvor mye du finner osv. Derfor blir dette en sånn “slumpe oppskrift” Akkurat som “oppskriftene” til min italienske svigermor. Jeg har enda ikke skjønt hvordan hun forbreder mange av sine retter. Når jeg spør henne om hvordan hun lager de forskjellige tingene sine svarer hun alltid med å remse opp ingrediensene mens hun fekter iherdig. Men etter å ha bodd i Italia i over tredve år vet jeg at det har veldig mye å si for det endelige resultatet om hva og hvordan man starter og hvordan man slutter. Kald olje, varm olje, alle grønnsakene i gryten sammtidig eller først løk, gulrot og stangselleri og tilsette det andre senere, ferske tomater, hermetiske tomater, hakkete tomater, tomatpuree etc. Jeg hadde aldri i mine villeste fantasi trodd at disse bagatellene kunne gjøre en såpass stor forskjell på det endelige resultatet.
Akkurat som da jeg var i Rimini for et par måneder siden og oppdaget at kjøttraguen blir forbredt med tomatpuree og etterlater seg ” Il sole nel piatto” som betyr at du ser ” solen i tallerknen” når du er ferdig med å spise. Bruker du bare tomater er det vannskelig at den etterlater seg den samme effekten på tallerknen fordi tomater ikke er så konsentrerte. Både utseende og smaken blir forskjellig.
Nå har jeg prøvd å lage denne suppen noen ganger og har kommet frem til at smaken blir best når man ikke tar vekk fettet som kyllingen/høna tilsetter i kraften noe som jeg gjorde en gang ved at jeg avkjølte kraften. Da er det lettere å få vekk fettet siden det vil stivne både på toppen av kraften og på sidene i bollen hvor den har stått til avkjøling.
For at det ikke skal sette seg fast i ganen eller for at smaken skal bli for fet tilsetter jeg en dasj friskpresset sitron. Ja, jeg vil faktisk insistere at uten den dusjen blir suppen litt kjedelig og daff.
- 2 gulrøtter
- 2 stilker stangselleri
- 2 løk
- 3 ss Jomfruolivenolje
- en liten bit chili (kan sløyfes)
- 1 kyllinglår
- 50 g ris (arborio, carnaroli)
- brennesle
- 1 sitron
- salt
Begynn med å sette over kraften ved at du fyller en kjele med vann ( ca. 2 liter) Skrell 1 gulrot, vask stangselleri, rens løken og vask kyllinglåret under rennende vann. Legg alt i gryten sammen med et par tsk salt, sett gryten på svak til middels varme, når den når kokepunktet lar du den stå å småputre. Jo lenger den småputrer jo bedre blir kraften.
Skjær og hakk den andre gulroten, stangsellerien og løken fint. Legg det i gryten hvor du skal lage selve suppen sammen med olivenoljen. Sett gryten på svak varme og la det småsurre sammen med en bit chili til “sofrittoen” er blitt myk. (I dette tilfellet er “sofrittoen” løk, gulrot og stangselleri akkurat som den pleier å være i det italienske kjøkkenet)
I mellomtiden tar du på deg engangshansker eller gummihansker og begynner å rense brenneslen. Jeg fyller kjøkkenvasken med vann, kniper av de tykkeste stilkene på brenneslen og lar bladene og skuddene dale ned i vannet. Med hendene lager jeg “urolig hav” i vasken slik at all jord og sann synker ned på bunnen av vasken og derfor løfter jeg opp brenneslen med hendene og legger det over i en stor bolle. Lar vannet fra vasken renne ut og passer på å skylle vekk alt grumset som har lagt seg på bunnen før jeg fyller vasken med vann på nytt før jeg vasker brenneslen en gang til. Hvor mange ganger du må gjøre dette kommer helt ann på hvor skitten brenneslen er og hvor den har vokst. Jeg stopper når det siste vannet er rent etter at jeg har tatt opp brenneslen uten at det ligger sand og grums på bunnen i vasken.
Legg brenneslen på en fjel og skjær den opp litt sånn på slump. Sil kraften og hell halvparten av den i “sofrittoen” som i mellomtiden er blitt myk.
La kraften fortsatt stå å småkoke, det kan hende at du trenger mere væske som du tilsetter med en øse.
Smak til med salt, tilsett brenneslen sammen med risen. Rør godt i bunnen av kjelen i starten for at risen ikke skal sette seg fast på bunnen. La suppen stå og småputre til risen er kokt.
Sett gryten på bordet eller hell suppen i dype tallerkner. Jeg pleier å skjære sitronen i båter slik at hver og en kan tilsette så lite eller mye de selv vil. Jeg er nesten helt sikker på at du vil være enig med meg om at en dasj sitron “løfter” suppen. Har du ikke sitron kan du til nøds bruke noen dråper med edikk, men pass på at du ikke overdriver med dråpene.
Det som ble igjen av brenneslen ble forvandlet til en omelett. Jeg la brenneslen fremdeles dryppende våt i stekepannen sammen med en bitteliten klype salt ( vær for all del forsiktig med saltet siden brenneslen vil koke inn til nesten ingenting selv om det ser ganske mye ut fra starten av.
Det er så alt for lett å salte for mye men det er desverre ikke like lett å redde alt for salte retter) Bland egg med revet parmasan tilsett brenneslen og mos det hele opp med stavmikseren til det blir en grønn “krem” stek omeletten i varm stekepanne etter at du har smeltet en klump med smør i panna. Glemte jeg å si til deg at du skulle tilsette et par spiseskjeer med olivenolje når du damper brenneslen ? Jeg gjorde visst det, akkurat sånn som svigermor gjør når hun etterlater noen tips og knep når jeg spør henne. Vel, du trenger den lille dasjen av oljen for at det ikke skal sette seg fast i pannen og svi seg.
Og hvis du får mersmak både når det gjelder å gå tur, fylle snippsekken med vårens grøde eller å stå over gryter og kar med brennende urter så kan du lage brenneslerisotto. Oppskriften finnner du her :
Og skulle du komme over løvtann på din vei, så stopp opp og fyll snippsekken din med de også. Selvsagt er det de små delikate og ikke de svære harde løvtann”buskene” som du skal ta med deg og har du lommekniven eller speiderkniven din for hånden så går det unna på et blunk. Hvis jeg gjorde med løvtannen kan du lese om her :
