Følg meg!

Bønner og klippfisk. Fagioli e baccalà

Italia og Norge, hånd i hånd med pasta e fagioli og klippfisk.

Bønner og klippfisk. Fagioli e baccalà

Det virker kanskje som om at jeg står over gryter og kar dagen lang ? Men sannheten er …..

at jeg alltid lager ekstra mye når jeg setter i gang. Med dagens kjas og mas blir det ikke tid til å lage forskjellige retter fra bunnen av hver bidige dag. Med litt fantasi blir det nye retter av det som ble til overs uten at jeg behøver å ty til ferdige eller halvferdige produkter som blir brukt som en slags «nødhjelp»  for å se noen smilende fjes rundt bordet. Denne gangen var det altså bønner og klippfisk som fikk hovedrolllene noen dager.

Det hele startet med at jeg hadde lagt i bløt tørkede bønnene om kvelden. Jeg hadde nemmelig tenkt å lage den klassiske italienske suppen som heter «Pasta&Fagioli for å varme kropp og sjel på disse kalde tåkefulle dagene som det har vært i Torino i det siste. Mens suppen begynte å småputre glad og fornøyd tenkte jeg at jeg like godt kunne rydde opp i fryser’n !

Så der stod jeg det da med den røde nesa mi inni fryser’n, når det er kaldt blir nesen min like rød som nesen til Rudolf…neeei….ikke naboen min altså, naboen min heter jo Rudolfo som man uttaler Rodålfå  og ikke Rudolf  ! For jeg mente jo selvfølgelig Rudolf det reinsdyret til Julenissen som har knallrød nese. Men hvis jeg tenker meg godt om kan selv nesen til Rudolfo, naboen min, være noe rødlig til tider. Men det er nok fordi han liker å ta seg et glass…eller to med Barbera !

Jeg koste meg ikke like mye som den varme putrende suppen mens jeg stod der med den røde nesa mi siden jeg ikke akkurat er så overbegeistret for å rydde i fryser’n ! «Men, men…sånn er livet» og det var like godt å ta fatt i hornene…eller hva det nå heter på norsk ? Like godt å brette opp skjorteermene og ta fatt ?

Hadde du seagt til en italiener at han skulle ta fatt på hornen tror jeg jaggu meg at du ville fått deg en smekk siden det vil bety at kona hans, kjæresten eller hvem dundrende det kan være at han henger sammen med, er eller har vært utro. Urettferdig spør du meg….jeg synes nå at det hadde vært riktigere at det var den som var utro som skulle få seg et par horn på hodet til skrekk og gru og ikke den som er blitt bedratt. Tenk deg det a…ikke bare blir man bedratt, det vokser til og med horn på hodet på en ! Mens den som har vært utro bare kan fortsette å plystre i vei som om ingenting har skjedd …uten horn !!! Merkelige skikker ! Så for all del ikke prøv å vær morsom med å stikke to fingre bak hode på en italiener !

Deeet gjorde jeg en gang og du skulle bare sett hvor sinte og fornærmede de ble, og sintere ble de da jeg begynte å flire, det var jo bare en spøk som vi alltid gjorde på hverandre når vi tok bilder sammen med andre….men det var da jeg var ung og uviten ( i forrige århundre !) Nå vet jeg bedre og nå er det italienerene som flirer når jeg tar på meg luen min som jeg elsker men som desverre er med horn…selv om jeg ikke har det….håper jeg !  Jeg kan nesten se at de tenker «stakkars» !

Men nå var det jo ikke horn eller utroskap jeg skulle fortelle deg om !

Da jeg åpnet fryser’n (som er i «etasjen» over kjøleskapet) skle det ut en pakke i full fart en pakke med frossen utvannet klippfisk av Skrei som om den fremdeles var sprellende levende!  «Heisan, den kan jeg jo bruke i suppen» tenkte jeg. Og hvis jeg tar ut en pakke til…vips…så har jeg tre middager ! Som sagt som gjort….og med to pakker mindre i fryseboksen så det jo litt ryddigere inni der også….snakk om flaks ! Derfor lukket jeg igjen døren på fryser’n med et fornøyd smil og en rød nesetupp.

Maurizio smilte like fornøyd da han kom inn av døren hvor han ble møtt av en pirrende duft av hjemmelagd mat….hjemmelaget mat varmer kropp og sjel. Men han var ikke alene, bak han hadde et par av naboene hengt seg på som om de hadde snust seg frem til middagen som stod ferdig på bordet. Jammen bra at jeg hadde laget litt ekstra tenkte jeg mens vi satte oss til bords. Og enda bedre var det at Skreien hadde «sprelt» ut fra fryser’n synes Maurizio og naboene mens de diskuterte fornøyd hvor godt de norske produktene passer inn i det italienske kjøkkenet !

Hvis du skulle få lyst å prøve denne suppen finner du oppskriften her :

«Biblioteca Reale e Pasta&Fagioli»

Men sløyf pastaen så lenge…..den kan du tilsette i morgen ! Og når det gjelder klippfisken….så dampet jeg den bare før jeg la den på toppen av suppen. Jeg strødde også litt «tang og tare» fra Norge over sammen med en dasj ekstrajomfruolivenolje. Så her ble kampen mellom smaker og ingredienter fra Norge og Italia uavgjort….2-2.

Da naboene våre «trillet» ut av døren glade og mette var det fremdeles litt til overs både av klippfisken og bønnesuppen selv om alle hadde forsynt seg godt.

En av grunnene til at jeg alltid lager ekstra mye når jeg først setter i gang er at jeg slipper å spørre og mase om hva jeg skal lage til middag hver bidige dag. Sammtidig får jeg litt ekstra tid til å skrive alt vaset mitt som du nå leser….eller kanskje du allerede har gitt meg opp ? Bare vent litt a….det kan jo hende at noen av tipsene mine kan være til hjelp for deg i en travel uke.

Suppen satte jeg i kjøleskapet siden den fint holder seg et par dager. «Hva med klippfisken» lurer du kanskje på ? Joda, den ble forvandlet til fyllet i pastaputene. Jeg blandet klippfisken med en kokt potet, bladpersille og noen kvaster fersk merian som jeg hakket fint opp. Så startet jeg med å lage pastaen som jeg skulle fylle med klippfisken. Mens jeg holdt på å lage mine runde raviolier ringte det på døren.

Utenfor stod Rudolfo, naboen min, ikke reinsdyret ! Han hadde en flaske med Barbera i hånden og lurte på om vi hadde lyst å smake på vinen som han hadde fått av en vinbonde i nabolaget. Og hva passet vel bedre en de to….både Rudolfo og vinen til prøvelagesmake middagen ? Han er faktisk en av mine mange forsøkskaniner når jeg komponerer nye oppskrifter. Nå hadde jeg allerde laget raviolier med klippfisk men denne gangen ville jeg også prøve ut en ny utgave……nemmelig ved å frityrsteke noen av dem.

Har du noen gang stekt raviolier i en gryte med varm peanøtt eller maisolje ? «Ikke ? Da synes jeg at det er på tide at du gjør det, for dét er godt det ! Og hvis du er så heldig å ha en Rudolfo som nabo som kommer på døren med en vinflaske ja, da er det nesten som å ha vunnet i Lotto !

Mens vi ventet på at Maurizio skulle komme hjem fra jobben sjustartet vi med å smake på både vinen og ravioliene mens jeg lagde sugoen til de andre ravioliene som jeg skulle koke. Frityrstekte raviolier og et glass vin ute på kjøkkenet før middagen starter er min en av mine favoritt måter å nyte en aperitiffene. Og nå må jeg innrømme at både vinen til Rudolfo og mine klippfiskraviolier passet perfekt sammen. Ikke noe luksus men heller litt mere rustikk som det heter på italiensk…..hva det heter på norsk husker jeg faktisk ikke …..men det blir hyggelig. Åååå….der var det…ordet «hygge» som så mange italienere spør meg om og som er på mote her i Italia nå. Men siden de ikke uttaler h blir det litt sånn som når små barn begynner å snakke og kommer med mange rare lyder som du man prøver å gjette seg til hva det kan bety. Noe som kan ta ganske lang tid å forstå ! Det tok meg faktisk et par uker før jeg skjønte hva i all verden de mente !

Middagen ble iallefall hyggelig med lokal rødvin, frityrstekte raviolier fylt med klippfisk etterfulgt av de samme ravioliene som jeg kokte mens jeg «slang» raskt sammen en «sugo» med ferske tomater, pinjekjerner og oliven.

Siden det ble litt av den ferske pastaen til over fra ravioliene ( noe det alltid gjør lagde jeg » maltagliati «. Maltagliata betyr rett og slett at de er pastaen blir delt opp litt sånn på måfå uten metermål….litt sånn på slump hvis du skjønner hva jeg mener.

Derfor hadde jeg fersk pasta til bønnesuppen som stod i kjøleskapet og om vi hadde til middag dagen etter. Heldigvis var det ingen som ringte på døren den dagen. Ikke for det at jeg var lei av uventete middagsgjester men fordi det ikke hadde vært nok til å fylle alle munnene og magene. Derfor ble den en romantisk middag med for Maurizio og meg. Litt mindre romantisk ble det nok for Stella ( hunden vår….les min ) som hadde ventet seg noen godbiter av restemiddag !

 

Hvis du er lei av hele suppa…..bønnesuppa kan du lage bønnesupperisotto istedenfor.

Og hvis du ikke gidder å lage klippfisk raviolier så kan du bare blande klippfisken med kokte poteter, bladpersille og en god dasj med en god olivenolje og servere det på «bruschetta». Knasende godt både i smak og i lyd .

Eller du kan lage en «klippfiskbiff» som ikke tar lenger enn et kvarter å forbrede.

Carolines klippfisk. Baccalá della Caroline

Det er sånn mitt kjøkken er….en rett blir til to, tre, fire og noen ganger fem forskjellige retter. Siden jeg lager det fra bunnen av og siden jeg ikke vil mure meg inn på kjøkkenet hver bidige dag blir det til at jeg «studerer» litt på forhånd og setter fantasien i sving med hva jeg kan finne på av sprell, akkurat som den sprellende frossene utvannet klippfisken som kom sprellende ut av den overfylte lille fryseren og som reddet både meg og den røde nesen min…..og sist men ikke minst middagene til Maurizio……og naboene.

 

 

 

 

Bildegalleri

Klikk og nyt!

Fått med deg disse?

Strangolapreti

Vet du hva strozzaprete egentlig betyr på norsk? «Ta kverken på prestene!»

Marinert makrell

Marinert makrell, en smak av sommer og sol.

Ostesmørbrød og klesvask i Lavagna

Virrvarr med ostesmørbrød, klesvask og byen Lavagna som ligger i Liguria

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

3 hendelser på “Bønner og klippfisk. Fagioli e baccalà”

  1. Merete Kosberg

    Du skriver så morsomt! Kan se dere for meg! I dag har jeg servert morsdagsfastelavnsbollene, de var gode, selv om deigen ble litt klissete før jeg bakte dem ut. Oppskriftene dine er vel verdt å lese, selv om man ikke lager alt du skriver om!

    1. Tusen takk for hyggelig tilbakemelding Merete og så knall at du bakte «bollene» fra Sisilia. Jeg vet at deigen er noe klissete det er derfor det er viktig å trille dem ut med en gang uten å kna deigen. Siden det er såpass lite gjær i deigen sammtidig som at den er klissete gjør at de holder seg «ferske» i flere dager. Ønsker deg en riktig god mandag 😊❤

  2. Wenche Melgård

    Kan ikke annet enn bare kose meg med dine fortellinger, hvordan du holder på mens du lager deilig mat. Takk for herlige historier, du er ikke bare flink til å lage mat, men også skrive. <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ved å bruke kommentarskjemaet, godtar du mine personvernregler.

Rull til toppen