Følg meg!

Aperitif i Agliano Terme

En tusen takk til Agliano Terme og de som arrangerte denne fantastiske aperitiffen i all sikkerhet sammen med de lokale vinprodusenten.

Aperitif i Agliano Terme

De fleste feiringer og arrangementer i de mange små byene her i Piemonte er blitt avlyst grunnet Covid-19. Derfor var det en stor glede å kunne delta på en aperitiff i Agliano som ikke kunne vært arrangert bedre.

Mange har sikkert opplevd at man har lett for å løsne litt på tøylene på disse landsbyfestene siden det gjerne kan være litt for mye vin. Du har sikkert hørt utrykket  ‘ vino veritas ‘ som betyr noe sånn som ‘ vinens sannhet’ ved at man gjerne mister litt hemninger og viser sitt sann jeg.
Derfor må man nå bestille alle arrangementer på forhånd for at det skal være full kontroll over hvor mange deltagere, for at det ikke skal bli trangt om saligheten og at arrangementene ikke blir stappfulle sånn at folk står som sild i tønne.

Jeg hadde altså bestilt aperitiff for Maurizio og meg på forhånd og da de krysset av navnet mitt på listen fikk vi utlevert to vinglass og to delikate bokser med litt småsnacks til aperitiffen,

Langs kirkeveggen var det satt opp vintønner med parasoller hvor de forskjellige vinprodusenten presenterte vinene sine.

Det var en rolig og avslappende stemning med småprat og latter.  Med vinglasset rundt halsen gikk vi bort til den første produsenten og startet med å smake på basen før vi fortsatte med vinene som hadde blitt lagret på forskjellige måter og de forskjellige årganger.
Noen hadde fermentert i sementfat som de gjorde i gamledager og som nå er tilbake i mote. Jeg fortrekker denne måten og stålfat istedenfor eikefat. Men det er fordi jeg foretrekker ærlige og rene viner som ikke har den dominerende smaken som eik noen ganger kan gi.
Jeg sitter litt mellom barken og veden når det gjelder smaker og lukter siden jeg er oppvokst i Norge hvor det da var de franske vinene som var i skuddet.
Og da jeg jobbet som kelner på Ben Joseph i Oslo lærte jeg mye om de franske vinene.

Mens Thomas er helt og holdent for naturviner, viner som gjerne blir liggende en stund på drueskallene og lagret på stål, i keramikk eller sement. Maurizio er av samme ide men begge to kjenner mine smaker og vet at jeg av og til kan ha vannskeligheter for å bli like begeistret som de hvis luktene og smakene er for spesielle og intense.
Thomas har vært meg til stor hjelp med å fortelle og forklare enkelt og levende om de forskjellige vinene, smakene og luktene. Han har faktisk åpnet en hel ny horisont for meg. At man kan få en helt annerledes opplevelse av vinen hvis den blir fortalt og forklart hadde jeg aldri trodd.

Litt lett på foten gikk vi tilbake til bordet vårt, som var nummeret, for å ta en titt i «forundringspakken»

Det var litt av hvert for en hver smak, ost, spekemat, omelett, grønnsakspai og brødpinner.
Plutselig kom det en dame bort til bordet vårt med et stort smil og presenterte seg. Berit er norsk og bor for det meste i Agliano Terme, det var lett å se at hun koser seg i denne lille byen og føler seg hjemme her.
Hun ble litt trist i blikket da hun senere fortslte at hun hadde ryddet inn sommermøblene for å gjøre alt klart for reisen  hjem til Norge.

Nå med dette hersens viruset visste hun ikke når hun kunne komme tilbake. Jeg traff også Anja og Jan som driver et B&B i sentrum, plutselig måtte de stikke avgårde for å ta i mot noen gjester. Så godt at det fremdeles er noe å gjøre for de som har satset alt på å virkeliggjøre drømmen sin.

Det var som sagt ikke så mange mennesker og derfor var det heller aldri køer eller trengsel for å smake på de forskjellige vinene.
Om dette egentlig kan kalles for en aperitiff kan vi sikkert diskutere siden det ble ganske mange viner til slutt.
Yrende av glede tok jeg tak i Sissel…på en meters avstand, for å fortelle henne hvilken vin som var blitt min favoritt.
Det er så koselig å snakke norsk, jeg blir glad og sprudlende og ordene ramler ut som en foss før jeg får tenkt meg om. Det er helt merkelig hvor mye språk har å si om hvordan man føler og opplever omverden. Denne gangen vet jeg ikke om det var språket, vinen eller denne lille byen som gjorde at kvelden ble magisk.

En tusen takk til de som arrangerte denne fantastiske aperitiffen i all sikkerhet med de lokale vinprodusenten.

Skål for Italia, for Piemonte og for Agliano

 

❤️

 

 

 

 

 

Bildegalleri

Klikk og nyt!

Fått med deg disse?

Sestri Levante

Et steinkast fra sentrum av Sestri Levante

Pasta con broccolo romanesco

Når nok er nok…ja da er det faktisk nok,  folkens. Er du lei av å skli på ribbefettet mens du prøver å dytte den største kalkunen du noen gang har sett, inn i ovnen, som er for liten. Pust ut for her kommer….

Ut på tur…aldri sur

Hva skal vi ha med i matpakken, eller skal jeg ta deg med til typiske steder hvor vi kan spise lokal mat?

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Caroline jobber

Jeg er Caroline

Jeg som eier og driver denne bloggen har jobbet som kokk på egen restaurant i Lavagna nord i Italia i mange år. Nå er jeg frilanskokk, matskribent og turarrangør. Jeg kan også komme til deg hvis du vil ha en spesiell matopplevelse, kanskje sammen med en gjeng venner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ved å bruke kommentarskjemaet, godtar du mine personvernregler.

Rull til toppen